Vil biskopene snart ta ansvar?

I begge sakene har det vært lagt opp til besøk av sjamaner i kirken. Den første saken er kjent og gjennomdiskutert, sjamanen Durek som sammen med Märtha Louise skulle ha seminar i en kirke i Stavanger. Den andre saken er av nyere dato. Der kunne man i avisen Dagen lese at allehelgenshelgen vil Arktisk Sjamansirkel avholde en form for interreligiøs seremoni i Sagene kirke i Oslo. Nøyaktig hva som var formålet var vanskelig å få tak på, men det handlet om miljøvern og skaperverk.

Det er interessant å følge disse sakene. Felles for dem begge er at biskopene i både Stavanger og Oslo åpenbart ikke ønsker å ha for mye med dette å gjøre og henviser gjerne til andre lengre ned i hierarkiet. Jeg vil i det følgende peke på noen momenter jeg tenker er sentrale for å belyse hvorfor det er problematisk å invitere sjamaner inn i kirken, og vil samtidig etterlyse at biskopene begynner å utøve sitt tilsynsembete. Det fremstår ironisk at biskopen i Borg utøver tilsyn mot en predikant som forkynner klassisk kristendom, mens biskopene for øvrig ikke ønsker å ta et oppgjør med praksis og tro som fullstendig strider imot kristendommen.  

Jeg leser sakene om sjamaner i kirken slik at det virker som om man tenker seg at det i religionsdialogens navn vil være fint å invitere dem til kirken. I den nyeste saken med Arktisk Sjamansirkel tenker man seg kanskje endatil at det er en anerkjennelse av det samiske. Dette er misforstått. Jeg mener at når kirken antar en del av den samiske kulturen som er klart hedensk og førkristen, så feiler man i å ta på alvor de samer som har fått en kristen tro. Dette gjelder både sjamanisme og joik i kirken. Dersom man prater med samer i Nord-Norge, som i stor grad vil tilhøre den Læstadianske bevegelsen, vil man der få høre at sjamanisme og joik er et uttrykk for den gamle samiske religion. Det gjør at å praktisere dette i kirken vil være religionsblanding, og man tillater altså fremmed religion i Jesu Kristi kirke. Det er avgudsdyrkelse under dekke av å ivareta den samiske kulturen.  

Kirken i sør misforstår hva anerkjennelse av det samiske vil si og underkjenner i sin urbane kulturarroganse at den samiske kulturen er noe mer enn deres gamle religion. Det burde være helt selvsagt at det går an å være en kristen same. Å være same er ikke ensbetydende med å holde fast på den gamle religion og dens uttrykksformer, og det er i lys av dette ironisk at kirken ivrer såpass for å ha dette under sitt tak. Vi burde heller ta på alvor den kristendom som har ligget samene nærmest etter at evangeliet spredte seg til nordområdene, altså den læstadianske. Her finnes det en rik salmeskatt og språktradisjon som i større utstrekning enn mange vet er preget av det samiske. Dette må vi anerkjenne som også sant samisk, noe annet er å unnlate å ta kristne samer på alvor.  

Prater man med de gamle samene i nord som er læstadianere vil de riste på hodet og stille seg uforstående til at man trekker sjamanisme og joik inn i kirken. På samme måte som mennesker verden over og til alle tider har forlatt sin gamle religion når de kom til tro på Kristus, slik også våre norrønne forfedre gjorde, har dette vært rett og godt for mange samer i generasjonene før oss. Videre er det også en levende oppfatning i nord om at det ikke bare finnes gode åndskrefter, men også onde. Dette er en bekjennelse kirken har hatt siden sin begynnelse og som også finner støtte hos Tertullian når han hevder at de gamle hedenske guder var demoner som hadde lurt mennesker til å tilbe dem.  

Vi har kanskje glemt det her sør i vår opplysthet, men kirkens lære og den hellige Skrift bekrefter at når det kommer til den åndelige virkelighet er kristendommen enten eller – det finnes ingen mellomting, du har Gud og Hans engler eller djevelen og hans demoner. Det vil si at en sjaman, som ikke er en kristen, vil lefle med åndskrefter som står i opposisjon til Kristus og den hellige kirke. Det er et problem og det burde man ikke dra inn i kirken. 

Jeg vil alvorlig oppfordre og invitere biskopen i Oslo til å slå et slag for sann kristendom. Det eneste rette å gjøre i denne saken er at hun utøver sitt tilsynsembete med myndighet og setter foten ned for den planlagte seremonien med Arktisk Sjamansirkel i Sagene kirke.  

Mikael Bruun 
Sokneprest i Sogndal