Ja, det er rom for ulike syn og uenighet i kirken

Petter Olsen går i innlegget "Det nødeløse demokratiet" på verdidebatt langt i å påstå at det rommet vi i Åpen folkekirke var med på å skape gjennom liturgivedtakene i 2016 og 2017 i realiteten ikke finnes. Jeg kan betrygge alle som måtte være usikre: Vi i Åpen folkekirke står på de vedtakene vi har vært med på. Det betyr at det i Den norske kirke er helt legitimt å lære og forkynne et ekteskapssyn hvor kun mann og kvinne inngår. Samtidig vier kirken alle par som ønsker det, helt uavhengig av hva slags kjønn partnerne måtte ha. Jeg er fortsatt glad for at vedtakene samlet en så stor andel av Kirkemøtet. Det var viktig for oss, siden vi vet hvordan det er å være i mindretall og inntil nylig opplevde at synet vårt ikke ble anerkjent. 

Det at vi gir rom for uenigheten, betyr derimot ikke at vi ikke vil fortsette å jobbe for en kirke og menigheter som ikke diskriminerer ved ansettelser og som fullt ut anerkjenner og inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vi vil at alle tilsettingsorgan i Den norske kirke kun skal tilsette på bakgrunn av kvalifikasjoner og egnethet for stillingen, ikke hvem søkerne er gift med eller bor sammen med. Det betyr at vi også vil bruke innflytelsen medlemmene i kirken på nytt har gitt oss til å prøve å få det til å bli en realitet.

At vi jobber for primærstandpunktet vårt, betyr derfor ikke at vi ikke anerkjenner uenigheten og vil forsvare retten til å mene og forkynne at ekteskapet kun er for mann og kvinne. Jeg er enig i at dette ikke er så lett, men hvem har sagt at slike spørsmål skal være enkle. Vi må fortsette å tro på at evangeliet, kirken og oppdraget vi har fått i fellesskap er større enn uenigheten vår.