Verdidebatt

Uten Hockeykølle-grafen faller CO2-argumentet

Når vi vet at vikingtida var varmere enn idag, så vet vi også at de siste årenes oppvarming ikke er farlig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi ble alle alarmert i 1998 da hockeykølle-grafen kom. Den viste overtydelig hvordan de siste årenes varmere klima var uten sidestykke de siste tusen år. Men tallene ble gått nøye etter i sømmene, og i 2009 går Verdens Meteorolog Organisasjon (WMO) og FNs Miljøprogram (UNEP) ut og beklager bruken av denne famøse kurven. Disse organisasjonene står nemlig bak FNs klimapanel. Dermed burde saken vært ute av verden, skulle man tro.

Verden er stor. Og værsystemene er kaotiske. Meteorologisk Institutt gir aldri værvarsler for mer enn ti dager fram i tid. Hvorfor? Man skulle tro det var nesten det samme med fjorten eller tjue dager fram i tid. Men usikkerheten blir så stor at man ikke kan si noe meningsfylt bare etter to-tre uker. Da er det like sikkert å gjette at været blir det samme som det var i fjor på denne tiden, og siden det er høst nå så vet vi alle hva vi kan vente oss. Enda bedre gjetning er gjennomsnittet for de siste ti årene eller lenger.

Man trenger altså ikke avanserte datamodeller for å gi gode langtidsvarsler utover to-tre uker fram i tid, for ikke å snakke om måneder eller år fram i tid. Selv de beste datamodeller kommer til kort, viser all erfaring. I 1989 ble vi advart at innen år 2000 ville verden oversvømmes pga. global oppvarming. Dette skapte grobunn for usikkerhet og frykt hos folk, og da Hockeykølle-grafen ble slått i bordet i 1998 ble vi virkelig alarmert. Den viste at de siste årenes varmere klima var enestående de siste tusen år, og både politikere og journalister måtte ta dette på alvor. Stadig har disse skremslene blitt gjentatt i Nrk og mediene våre, som slavisk følger sammendraget "Summary for policymakers" av klimapanelet. Journalister er oftest samfunnsvitere, og nettopp derfor er de blitt journalister og ikke forskere. Min erfaring er den samme med politikere - få, om noen er realister. De må derfor bare stole på andres påstander snarere enn å selv gå inn og undersøke materialet.

Fysiker og leder for fornybarprogrammet på Universitetet i Agder, Stein Bergsmark, begynte for alvor å ta dette inn over seg studere temaet inngående på fritiden gjennom flere år. Han var også skremt av disse scenariene. Først da han skulle gå av som pensjonist holdt han en avskjedsforelesning der han presenterte sine konklusjoner som bygde på FNs klimapanels egne data: Det finnes ikke grunnlag for å si at økning i karbondioksyd etter krigen samsvarer med temperaturutviklingen. I et intervju sammenligner han den stadig voksende CO2-mengden i atmosfæren med å få en ekstra dyne oppå seg, når man allerede har ti dyner fra før. Det har ikke noe å si.

Det som er betegnende for norsk offentlig debatt er avvisningen av Bergsmarks brede gjennomgang av forskningsfeltet. Han skrev en relativt lettlest rapport på hundre sider, og utfordret i leserinnlegg seks professorer innen klimafeltet ved Universitetet i Oslo for å imøtegå den for å se om han hadde tatt feil på noen punkter. Men han blir ganske enkelt avfeid av prof. Nils Chr. Stenseth på vegne av de seks med at debatten allerede har fått sin konklusjon i FNs klimapanels rapporter. Forøvrig blir leserinnlegget refusert i Aftenposten, noe som er alvorlig i seg selv. Vi ser her det korporative Norge på sitt verste, godt hjulpet av Nrk og andre ledende mediakanaler.

Man tar ikke så lett en fysiker som Bergsmark i regne- eller metodefeil. Og Bergsmark er nå med i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, sammen med 22 andre seniorforskere og professorer. De fleste er pensjonister nå, men det betyr ikke at de ikke følger med på fagfeltene sine. Snarere tvert om. Nå kan de vie seg, uten tanke på bevilgninger, til å følge rent faglige spørsmål innen klimasaken. Og i detalj ettergå FN-panelets oppdateringer på området.

Professor emeritus Ole Humlum er også med i samme rådet. Han oppdaterer oss månedlig på verdens temperaturutvikling, med vekt på tre satellitter. Satellitter kan måle temperatur direkte, i motsetning til bakkemålere som må korrigeres for sine omgivelser. Siden 1979 har vi fått pålitelige temperaturserier fra satellitter, og disse viser at jordas temperatur har flatet ut de siste tjue år. FNs klimapanel tviholder på bakkemålte temperaturserier enn så lenge, og der står saken fastlåst. http://climate4you.com/Text/Climate4you_August_2019.pdf

Når vi vet at vikingtida var varmere enn idag, så vet vi også at de siste årenes oppvarming ikke er farlig. Rundt 1940 var det forresten også minst like varmt som nå, og det var nærmest isfritt i Arktis, viser avisoppslag fra denne tida. Hockeykølle-grafen er feil, for den utelater både den lille istid 1550-1850 og den varmere middelalderperioden 950-1220. Uten Hockeykølla faller CO2-argumentet.

Her er den lettleste Bergsmark-rapporten som alle politiske beslutningstakere bør kunne forstå. Er ikke det et minimumskrav for å forvalte vår milliardformue? file:///C:/Users/saa/Documents/vitenskap/Klimarapport-versjon-H2-1.pdf

(alle argumentene ovenfor er redegjort for i rapporten)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt