Verdidebatt

Ja, til aktiv livshjelp

Aktiv dødshjelp, bør ikke legaliseres. Det er tidkrevende å skape livskvalitet til eldre som er avhengig av hjelp for å mestre dagliglivet. Vi er blitt dyktige på lindrende behandling, spesielt fysiske smerter. Morfin er lett tilgjengelig på våre sykehjem. Vi kan ikke flykte fra den utfordringen det er å skape mening for de gamle i livets siste dager.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dagens Vårt Land hevder teolog Knut Ruyter at «Aktiv dødshjelp bør bli lovelig. De siste ti-årene har helsepersonell stadig blitt dyktigere innen lindrende behandling. Økt kompetanse og ressurser gjør at livets siste dager har langt færre fysiske plager enn tidligere. De smertene vi ikke kan medisinere vekk er ensomhet, mangel på mening og trygghet.

Alders demens er den hyppigste årsak til innflytting i sykehjem. Ved innkomsten er den elders helse preget av mangelfull ernæring, redusert evne til å ivareta egen hygiene, samt redusert mobilitet. De fleste pårørende tar det for gitt at sykehjemmet vil bli den eldres siste, permanente adresse. Slektninger overtar hjemmet eller de selger det.

I Norge dør 52 % på sykehjem, i tillegg kommer ca. 10-12 % som har fast plass i sykehjem, men blir overført til sykehus i livets siste levedager. Pesonalet kan skape tilhørighet ved å gi omsorg, sang, musikk og samtaler tilpasset den enkeltes livssyn.

Det er relativt få «sykehjemsjournaler» som inneholder en handlingsplan dersom det oppstår en akutt endring i den eldres allmenntilstand. De ansatte i sykehjem våger ikke alltid å ta ansvaret for at den eldre kan få optimal medisinskbehandling. Denne usikkerheten kan føre til akutt sykehusinnleggelse, istedenfor å sikre at de pårørende kan ta en rolig avskjed.

Det er ofte ikke de gamle selv som vil inn på sykehus, men deres pårørende. De har et håp om at sykehuslegene kan forlenge den gamles liv litt til, til tross for at de er klar over at den gamle er nær dødens port.

I dag har alle sykehjem anledning til å gi morfinpreparater, samt medisiner som kan dempe uro og angst. Det er også økt kunnskap til å lindre åndenød og slimdannelse.

For de ansatte på sykehjem er det et stort ansvar å si til pårørende et nå er det bare symptomlindring som gjelder. Det kan tilsynelatende være tryggere å sende den gamle til sykehus, hvor det er en høyere medisinsk kompetanse. Dette til tross for at de ansatte der har mindre erfaring med geriatri og alders demens.

Knut Reuter opplevde at hans foreldre måtte lide unødvendig. For de aller fleste eldre kommer døden rolig. Kreftene avtar, pusten endrer seg, kroppstemperaturen synker. De som våker ved dødsleie synes kanskje at det går litt langsomt. Blodsirkulasjonen reduseres.  En sykepleier fortalte at hun satt inne hos en døende beboer hun kjent godt. Hun tok hånda forsiktig under dyna til pasienten for å kjenne på om føttene begynner å bli kalde. «Du må være tålmodig», kom det forsiktig fra den døende. Noen timer sener var den gamle død.

Som familiemedlem eller medmenneske må vi ofte ta avskjed litt etter litt. Den døende bør være omgitt av trygghet og omsorg. Livet skal ikke forlenges unødvendig. Spørsmål om aktiv dødshjelp blir mindre aktuelt, der de ansatte har har tilegnet seg god kompetanse i lindrende behandling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt