Verdidebatt

Partipolitikk bringer ut det verste i oss.

Det er mange som mener noe om hva kristne bør stemme, men få stiller spørsmål om hvorvidt kristne bør stemme i det hele tatt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kommunevalget  er rett rundt hjørnet, men ennå har jeg et par ­dager å gruble på. Jeg  har nemlig ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Forrige valg  var enklere. Jeg visste hva jeg skulle stemme på og gjorde det god tid i  forveien.

Valg av parti

Fortsatt vet jeg hvilket parti  jeg holder mest med. I grunnen er det ikke så vanskelig å velge, for  prinsippet om at jeg ikke kan stemme på partier som støtter opp om  selvbestemt abort, begrenser alternativene ganske kraftig. Skjønt er det  mange saker som engasjerer meg, og dette ene partiet forvalter ikke  alle mine hjertesaker på en like god måte, men alle menneskers rett til  liv er et prinsipp jeg ikke kan vike fra. Uten det vil resten rakne.

På  ett vis mener jeg dette er et prinsipp alle kristne burde ha, men jeg  anerkjenner at samvittighetsfulle brødre og søstre i troen kan  prioritere annerledes. De kan for eksempel mene at klimatrusselen er så  stor at menneskeheten mister livsgrunnlaget om vi ikke setter alle  kluter til og gjør mer enn hva det gule partiet foreslår.

Kristne stemmer

Det er mange som mener noe om hva kristne bør stemme, og noen er mer  ivrige enn andre på å ­knytte Jesus til bestemte partier, men få stiller  spørsmål om hvorvidt vi som ­kristne bør stemme i det hele tatt. Det  finnes ­mindre grupper, som Jehovas vitner, hvor medlemmer som stemmer  ved politiske valg straffes med eksklusjon (Vårt Land 7. ­august). Slikt  vekker sterke reaksjoner fra samfunnet for øvrig.

Imidlertid vet  jeg ikke hvor mange som fortsatt mener det er en borgerplikt å stemme,  all den tid bare 60,2 prosent av de stemmeberettigede stemte ved forrige  kommunevalg, ifølge SSB. I min egen aldersgruppe (25-44 år) var det  bare 51,5 prosent som stemte. Dog tviler jeg på at den halvparten som  holdt seg hjemme gjorde det av teologiske grunner.

Dårlige mennesker

Patrik Hagman, som forsker på politisk teologi og har skrevet den fremragende lille boken Om kristen motstand,  mener kristne bør holde seg unna partipolitikk fordi vi rett og slett  risikerer å bli dårlige mennesker av det. Han påstår det politiske  system belønner uærlighet og egenskaper vi helst bør begrense, slik som  personlige ambisjoner om makt. I valgkampen blir det viktigere å stille  eget parti i et fordelaktig lys enn å være ærlig.

Selvsagt er der  unntak, og Hagman tror ikke lokalpolitikken byr på like store farer,  særlig på mindre steder. Jeg kan tenke meg det er vanskeligere å  demonisere en meningsmotstander man risikerer å støte på i lokalbutikken  dagen etter. Like fullt mener han at kristne heller bør engasjere seg i  samfunnet på andre måter.

Det handler altså ikke om å melde seg  ut av verden, men om å bygge det gode samfunn nedenfra, for et samfunn  blir ikke bedre enn dets borgere, og målet med kristen motstand er  derfor å bli et menneske som ikke er i stand til å fungere i et  destruktivt og ødeleggende samfunn. Helliggjørelse, rett og slett.

Striden i KrF

Det  er flere år siden første gang jeg leste Hagmans bok. Den gjorde  inntrykk på meg, men jeg fortsatte likevel å stemme ved politiske valg.  Så kom den store striden om veivalget i KrF i fjor høst. Konflikten  skuffet meg. Den gnagde på meg og fikk meg til å føle at de jeg hadde  gitt min støtte til ikke er dugget bedre enn resten. Ja, ikke er de  verre heller, for vi er en fallen gjeng, vi mennesker. Problemet var det  jeg husket å ha lest hos Hagman: Partipolitikk bringer ut det verste i  oss. Den gjør oss til dårligere mennesker.

Misforstå meg rett, jeg  kjenner flere politikere, og ingen av dem stikker seg ufordelaktig ut  som personer. De fleste jeg snakker politikk med, stemmer ved valg. Jeg  er absolutt ingen motstander av demokrati som styreform, jeg tror ikke  konflikt er til å unngå i en fallen verden, og jeg tror i hvert fall  ikke på revolusjon. Men vi befinner oss heller ikke ved historiens ende,  og naiv som jeg er, spør jeg derfor: Kunne vi ikke gjort dette her litt  annerledes?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt