Lærebøker om kristendom

Religionspensum i norske skoler overdriver kristendommens negative innflytelse gjennom historien, skal vi tro Bjørn Are Davidsen og hans seneste utgivelse Lurt av læreboken? I dagens Vårt Land ­argumenterer den Skaperkraft-tilknyttede forfatteren for at barn og unges skolebøker fortsatt har en urimelig slagside mot det som inntil 2012 var landets offisielle religion.

Blant eksemplene Davidsen trekker fram er betoningen av at kristningen bygget på tvang om gudstjeneste og dåp, men ikke at man for eksempel samtidig fikk lovfeste fridager. Medforfatter Ole Petter Erlandsen tilføyer at kristendommen var med på å gi Norge et skriftspråk og et statsapparat, samt minimumsrettigheter for slaver.

LES OGSÅ: 'Lærebøker beskriver tolerante arabiske erobrere, og voldelige europeere.'

Begynner man å granske historien slik, blir følelsene ofte sterke. Og som kristne gjør vi heller ikke oss selv en tjeneste ved å ignorere maktovergrep og ugjerninger som er gjort – og gjøres – i religionens navn. Det er noe som heter at sannheten vil sette oss fri – og det er ingen grunn til å frykte sannheten.

Det er lett å finne rabiate stemmer på begge ­sider, enten det er fanatiske ateister eller kristne som glemmer at det som er gjort i Jesu navn gjennom tidene, tross alt er gjort av feilbarlige mennesker. Derfor er det kjærkomment med nyanserte bidrag som Davidsens bok. Og det er klokt av ham å la en lærebokforfatter komme med kritiske innspill i siste del av boken. Slik kan samtalen bevege seg framover.

LES OGSÅ: Ny KRLE-plan nevner seksualitet, men ikke kristendom eller islam

Samme diskusjon ble reist under valgkampen i 2017. Den gang ble plutselig «kristne verdier» sentrale begreper. Komiker-sosiolog Harald Eia ville den gang trekke linjen ved året 1750, da opplysningsverdiene nådde Norge. For ham var det herfra vi kunne begynne å snakke om viktige norske verdier.

Innen akademia er det for lengst etablert at den kristne middelalderen ikke bare var mørk, eller at opplysningstiden bare var lys. Slike kontraster er ­pedagogisk nyttige, men kan også tilsløre mer enn de forklarer. Vi ser allerede en vilje til en mer nyansert diskusjon om forholdet mellom religion og opplysning, og tror også lærebøkene i enda større grad vil ta dette innover seg i årene som kommer.