Verdidebatt

Liberalistene: en vaktbikkje på høyresiden

Hva er veien bort fra sløsing og byråkrati? Et nytt, lite parti som vaktbikkje.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Midt i en lokal valgkamp var det nesten-regjeringskrise. En såkalt borgerlig regjering var på randen av sammenbrudd. Ikke har den vist imponerende evne til å redusere offentlig sektor, budsjetter og byråkrati. Julenisselandet tøffer videre. Budsjettet for NAV/Folketrygden for 2019 får (nominelt) i sin helhet plass innenfor hele statsbudsjettet for år 2000. I den perioden fra 2000-budsjettet ble utarbeidet frem til 2019-budsjettet ble vedtatt har de to blokkene vært i posisjon ca. halvparten av tiden hver.

Nesten-regjeringskrisen ble løst med å pøse penger på problemet.

Flere har avvist at vi har en bompengekrise. Faktum er at folk har reagert på bompengene. En mulighet er at bompengene kommer for nærme/tett innpå folk. En annen mulighet er at det er dråpen som får begeret til å renne over.

Arbeidsgiveravgift kreves inn på arbeidsgivers hånd. Inntektsskatt blir formelt betalt av arbeidstageren, men blir trukket av arbeidsgiver. Skattemyndighetene legger til og med opp til at det trekkes for mye, slik at «alle» blir glade for at de «får» igjen penger når skatteoppgjøret kommer. Momsen – eller merverdiavgiften – kreves inn via butikkene og forretningsvirksomheter som selger varer og tjenester.

Bompenger er det riktignok også litt automatikk i, men det er både noe nytt og noe som man ganske direkte får regningen for. Hverken arbeidsgiveravgift, skattetrekk eller moms er like direkte som bompenger.

Da KrF skulle foreta sitt veivalg ifjor høst, var mediene særdeles opptatt av dette. Dagsnytt 18 hadde om det nesten hver sendingsdag i fire uker. Som om forskjellene mellom de to blokkene er så veldig store. Forsøker man å komme inn med en avbrytelse om at f.eks. begge blokkene lar offentlig sektor ese ut til nye høyder, slipper man ikke til.

De etablerte partier er kun opptatt av andre etablerte partier. Folkevalgte bryr seg om folkevalgte. Kommentariatet er i samme begrensede sfære. Kun unntaksvis slipper innfallsvinkler utenfor denne sfæren til.

Jeg er ikke medlem av Liberalistene. Jeg stiller ikke til valg for dem, ei heller for noen andre. Jeg er ikke enig i alt Liberalistene står for, men jeg er nok mer på linje med Liberalistene enn de aller fleste i Norge. Jeg kommer til å stemme på dem.

Det viktigste målet i norsk praktisk politikk må være å bevege oss bort fra den esende offentlige sektor, og isteden stramme inn. Der er åpenbart ikke de såkalt borgerlige partier som nå sitter i regjering, løsningen. Du kan stemme på dem hvis du gidder. Jeg ville heller stemt blankt eller på sofaen.

Selvom jeg står forholdsvis nærme Liberalistene, mener jeg Liberalistene er partiet for alle dem som er lei den manglende evne/vilje hos de såkalt borgerlige til å redusere offentlig sektor.

Liberalistene vil uansett måtte forholde seg til norsk lov i norske kommunestyrer og fylkesting, og de vil kunne få en vaktbikkjerolle, dvs. at de vil presse på for å endre retningen, og det er i retning av mindre sløsing, innstramning av budsjetter og reduksjon av byråkrati. De vil kunne fremme forslag om f.eks. redusert inntektsskatt i den enkelte kommune, noe det er fullt lovlig adgang til, men som hverken Frp eller Høyre har giddet å gjøre i et eneste kommunestyre.

Men hva skal vi med en vaktbikkje? Vi må da ha noen som vil oppnå noe, som vil handle, ikke bare noen som foreslår ting som de vet ikke blir vedtatt? Det spør du deg kanskje om?

Du må jo da velge hva som er viktigst for deg. Er det at noe gjøres uavhengig av hva dette noe er? Eller er det at vi får press på å endre retningen.

Stemme på bompengepartiet, tenker du kanskje at er løsningen? Mulig? Men er problemet med politikken bare bompengene? Vil du bare at bompenger skal flyttes over til skatt?

Men vi trenger da ikke folkevalgte for å si ifra om at retningen må endres? Nei, men det blir langt enklere, blant annet fordi media bryr seg mye mer om folkevalgte enn personer uten posisjon. En vaktbikkje i folkevalgte organer trengs!

En vaktbikkje, det blir vel useriøst tenker du? Vet du det? Eller vil du bare ikke gi noen ukjente en sjanse? Hvor mange sjanser skal de såkalt borgerlige få? Gi Liberalistene en sjanse!

Jeg vil ikke kaste bort stemmen min, tenker du kanskje? Neivel? Hvis hensikten din er å hindre at de røde/rødgrønne skal komme i posisjon, og du ikke oppnår dette, har du ikke da allikevel kastet bort stemmen din? Hvis valgresultatet i din kommune er at de røde/rødgrønne allikevel kommer i posisjon, men med god margin, har du ikke da også kastet bort stemmen din? Hvis valgresultatet blir jevnt, var det da verdt å bruke stemmen din på å sikre en millimeterforskjell i din kommune?

Eller vil du heller være en del av en liten vaktbikkjeopposisjon i din kommune? Som virkelig kan utgjøre en forskjell på sikt ved at vi får et press for å få endret retningen bort fra en ikke-bærekraftig offentlig sektor?

Vi trenger en vaktbikkje på høyresiden.

Stem Liberalistene!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt