Arbeid til Guds ære

Langt ut i voksen alder trodde jeg at husmorferie er når yrkesaktive damer tar fri fra sin betalte jobb for å ta igjen arbeidet som hoper seg opp hjemme. De tradisjonelle kvinne­oppgavene som må gjøres, men som så lett blir nedprioritert i hverdagen der hun slites mellom jobb og hjem. Riktignok er det ikke lenger bare kvinner som tar seg av disse oppgavene, men hjemme hos meg hadde vi en nokså tradisjonell oppgavefordeling inntil jeg måtte krype til korset og si at det ble for mye.

Siden forstod jeg at husmorferie er noe helt annet enn hva jeg trodde det var, men jeg føler unektelig fortsatt på behovet for noe slikt.

Arbeid uten ende

Sikkert i likhet med mange andre innledet livsledsageren og jeg årets sommerferie med beising av huset og sjauing i hagen. Jeg tok ansvar for hagen og det som føltes som endeløs luking. Ikke bare hadde det vokst noe voldsomt siden sist jeg gjorde hagearbeid, men ugresset vokste frem fra alle mulige plasser også mellom hver økt disse første dagene av ferien.

Jeg ble motløs og lurte på om jeg noen gang kom til å bli ferdig. Slik jeg også spør meg selv om de hurtig f­ormerende ­hybelkaninene på gulvet, ­brødsmulene på kjøkkenbenken og det hvite ­belegget som før man vet ordet av det har ­dekket ­dusjkabinettet nok en gang. Og en ­glovarm julidag ute på huk i blomster­bedet, da jeg var svett, sliten og nokså mis­fornøyd med dagens feriemål, ble det levende klart for meg hvorfor ugress er en ­vanlig metafor for synd. For ­ugresset i ­hagen er som ­syndene jeg heller aldri ­synes å bli kvitt. Tilbøyelighetene jeg ­stadig må nappe ut uten at det egentlig synes å ­tynnes i ­rekkene, så jeg bare må fortsette ­nappingen. Bort, bort, bort – og så er det der igjen. Ugresset, støvet og ­synden. Menneskelivet er et liv i arbeid uten ende, arbeid for både kropp og sjel.

Sisyfosarbeid

Tankene gikk til ­Sisyfos, den greske antihelten som ble dømt av ­gudene til å trille en stein opp et berg, bare for å oppleve at steinen triller ned igjen når han har nådd toppen, så den må trilles opp igjen og opp igjen. Men selv om jeg satt der ute på huk full av selvmed­lidenhet, er jeg ingen Sisyfos, for vel er det endeløst, men det er langt fra meningsløst å ta vare på hjemmet sitt. Tvert om vil jeg påstå at alle de oppgavene som skaper et hjem, er noe av det viktigste vi gjør.

I motsetning til myten om Sisyfos er ikke arbeid en straff i den kristne tradisjonen. Riktignok kan det brukes slik, for alt godt kan perverteres, men vi leser i ­Bibelen at Gud skapte mennesket i sitt bilde, og han skapte oss til arbeid som forvaltere i hagen selv før syndefallet fant sted. Slik får mennesket del i hans skapergjerning. I grunnen får hele skaperverket bli med på dugnaden.

Salomos ordspråk. «Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis», blir vi fortalt i Salomos ordspråk (6,6).

Paulus hadde heller ikke mye til overs for latsabber, og fortsatte som telt­maker selv når han strengt tatt ikke hadde ­behøvd det, men faktisk kunne valgt å forsørges av menighetene. Han skrev ­bestemt til tessalonikerne at man ikke får spise om en ikke også vil arbeide. Og i brevet til kolosserne ba han om at alt arbeid skal gjøres helhjertet i tjeneste for Jesus Kristus.

I et slikt perspektiv handler det ­altså ikke så mye om å finne seg et såkalt ­meningsfylt arbeid, som det handler om å gi mening til det arbeidet som allerede må gjøres. Med andre ord er ærlig arbeid godt arbeid.

Bullshit-jobber

Så kan vi undres på hva Paulus ville sagt om fenomenet bullshit-jobber. Hvilke vittigheter kunne Salomo servert om en politikk der arbeidslinjen står så sterkt at de fleste av oss jobber langt mer enn vi må, med oppgaver som ikke alle alltid er like viktige, for å opprettholde kjøpekraften i en forbrukskultur som raserer skaperverket?

For hvor enn høyt arbeid verdsettes gjennom Bibelen, er det hviledagen som skal holdes hellig.