For er det ikke slik at det meste av humor eller satire krenker noen. Jeg synes selv at den oppblåste plassen humor har fått i media, spesielt TV, er en krenkelse av all seriøs kultur. Det nevnte innslaget, som kunne oppfattes som jødehets, føyde seg bare inn i rekken av lettvint og dårlig humor.
Derimot merket jeg meg at kritikerne, som altså fikk gjennomslag, brukte som argument at det er de som føler seg krenket, som bestemmer hva som kan formidles, og ikke NRK. Da må jeg tenke på den omfattende debatten som fulgte tumultene etter de satiriske tegningene av profeten Muhammed. Da ble det klart konkludert med at det representerer en fare for ytringsfriheten og dermed demokratiet, dersom de som føler seg krenket skal få definere hva som er krenkende. Det er verdt å tenke gjennom om samfunnet, og ikke minst jødene, i lengden er tjent med at det gjelder ulike normer for ulike grupper i samfunnet. Slik ulikhet har alltid gitt grobunn for mistenkeliggjøring, stigmatisering, konspirasjonsteorier og lignende grums.