Verdidebatt

Korrupsjon hos kristne organisasjoner

Petter Gottschalk har ennå til gode å dokumentere at det er mer korrupsjon i eksempelvis diakonale organisasjoner enn i andre organisasjoner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Petter Gottschalk ved BI utbroderer i Vårt Land 22. juli sin tidligere kritikk i to kronikker i Klassekampen. Kjernen i argumentene er at det er større muligheter i kristne organisasjoner til å begå økonomisk kriminalitet.

Svarer ikke

Imidlertid unngår han å svare konkret på det spørsmålet kollega Stephanie Dietrich og jeg stilte i vårt tilsvar av 4. juli - selv om han gjengir det - nemlig om Gottschalk «kan dokumentere at det er mer korrupsjon i eksempelvis diakonale organisasjoner enn i andre organisasjoner.»

Vårt Land-kronikken peker på trekk ved det Gottschalk framstiller som kristen organisasjonskultur. Konkret handler dette om at lovbrudd oppleves som berettiget, at den tilliten ledere møtes med innebærer mindre kontroll, at man er opptatt av å bevare omdømmet og søker å løse misligheter internt, og at viljen til å tilgi er større enn ønsket om å anmelde.

Han peker også på at den som har stått bak kriminaliteten søker å rasjonalisere sine handlinger. Mer overraskende er at han søker å årsaksforklare korrupsjon ved å peke på personlig tro: «Et sterkt forhold til troen og villighet til å følge hva religionen anser som riktig oppførsel, kan åpne for misligheter.» Han avslutter med at den kriminelle handlingen kan oppleves som berettiget «så lenge det ikke er i strid med troen.»

Kortslutning

I en interessant samtale på Dagsnytt 18 samme dag, hvor også jeg deltok, kritiserte jeg nettopp denne kortslutningen, og pekte på at Jesus er tydelig i sine advarsler mot det som kan avføde korrupsjon: Grådighet, havesyke, maktmisbruk og selvopptatthet. Gottschalk gikk da bort fra individuell tro som forklaring, og pekte på at det sentrale er «hvordan man oppfører seg i slike miljøer».

I Vårt Land-artikkelen viser han til sin artikkel som finner at politietterforskning i religiøse miljøer oppleves som krevende. Det har jeg ingen grunn til å betvile. Jeg ser av Gottschalks publikasjoner at han har brukt seks teorier i sin forskning. Jeg bruker her de engelske titlene: Convenience theory, institutional theory, social disorganization theory, slippery slope theory, neutralization theory og differential association theory.

Disse teoriene kan opplagt være relevante for å forstå uheldig organisasjonskultur, men jeg er fortsatt i tvil om Gottschalk gjennom sin forskning kan fastslå med rimelig grad av sikkerhet at diakonale/kristne virksomheter har mer økonomisk kriminalitet enn andre virksomheter.

Forskningen

Da jeg selv forsøkte å få oversikt over hvorvidt forskning har funnet en sammenheng mellom religion og korrupsjon, fant jeg fire nyere artikler. To (Ko og Moon 2014; Shabadi 2013), som sammenligner henholdsvis 64 og 174 stater, finner ingen signifikante sammenhenger. En artikkel (Yeganeh og Sauers 2013; 70 stater) finner at de mest religiøse statene samtidig er de mest korrupte. Dette mener jeg ikke er bevis på at religiøse virksomheter er mer korrupte enn andre virksomheter. En siste artikkel (Sommer, Bloom og Arikan 2013; 129 stater) finner at religion medfører redusert korrupsjon - gitt tilstedeværelsen av demokratiske institusjoner. I ikke-demokratiske stater går høyt korrupsjonsnivå sammen med høy rapportert religiøsitet.

Jeg forstår dette som at politisk kultur og kultur som tolererer korrupsjon er viktigere som forklaringer enn religiøsitet. Dette betyr ikke at ulike menneskelige uttrykk for religiøsitet, inklusive hierariske strukturer, autoritetslydighet, og for svake mekanismer for å hindre makt- og tillitsmisbruk, påvirker viljen og evnen til å gjennomføre korrupsjon. Dette er naturligvis norske organisasjoner innenfor internasjonal diakoni, som Digni og Kirkens Nødhjelp, fullt klar over. Disse slutter fullt opp om Norads nulltoleranse-prinsipp mot korrupsjon, som Vårt Land også omtaler 22. juli.

Økt bevissthet

Gottschalk skal ha takk for å ha bidratt til den økte bevisstheten om korrupsjon. Jeg mener fortsatt at han ikke har grunnlag for å årsaksforklare korrupsjon ved hjelp av religion. Dette må Gottschalk kunne dokumentere, alt ved å sammenligne med andre virksomheter:

1) Kan han vise at de ansvarlige i diakonale/kristne virksomheter lettere tolererer lovbrudd?

2) Kan han vise at diakonale/kristne virksomheter har mindre vekt på intern og ekstern kontroll?

3) Kan han vise at i diakonale/kristne virksomheter er viljen til å tilgi og dekke over større enn viljen til å anmelde?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt