Verdidebatt

Den nye diskrimineringen

Den problematiske Pride-ideologien tvinges på allmennheten, og de som sier noe imot blir mobbet. Slik kan vi ikke ha det!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

19. juni i år våknet norske barn til meldingen: «Er du homo, hetero eller bifil?» fra NRK Super appen. 20. juni hadde 15000 barn svart på spørsmålene. 22. juni var det Pride parade i Oslo. En markering som mange kristne politikere ble presset til å være med på, og som flere barnehager deltar i. Regjeringen har nektet sine bygg å heve regnbueflagget, mens i Re kommune ble en flaggstang hogd ned, fordi der vaiet et regnbueflagg. Kommunen hevet flagget på en ny flaggstang. 21. juni holdt Biskop Kari Veiteberg en skandaløs tale med tittelen "Happy Pride!"

Det er tydelig at Pride er omdiskutert. Folk som støtter Pride sier de gjør det for å markere sin støtte til homofil kjærlighet. De anklager gjerne de som ikke støtter Pride for å være fordomsfulle, hatefulle og dobbeltmoralske, slik biskopen gjør i sin tale.

Øyvind Benestad som er daglig leder for Stiftelsen MorFarBarn og prosjektleder for samlivsbanken, skrev et leserinnlegg i avisen Vårt Land der han ga gode grunner for ikke å gå i Pride-parade. Personlig kunne jeg tenke meg å markere støtte til homofile og transpersoner, fordi jeg er lei av at de utsettes for vold og trusler, men det er ikke det Pride handler om. Pride handler om å legitimere og støtte ideologien som FRI – Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold representerer. Benestad kaller deres ideologi og agenda for Pride-ideologi, og sier at den er på kollisjonskurs med hans egen overbevisning om kjønn, seksualitet, ekteskap og barn.

i 2018 gikk Claphaminstituttet i Sverige igjennom Pride sin agenda. Resultatet var rystende. Pride står for grov, utnyttende sex, der kjærlighet er omtrent fraværende. Mer prostitusjon er en av sakene de kjemper for. Er dette saker biskopen vil kjempe FOR? Er biskopen FOR polygami?  Er det sadistene som er "jordens salt"?

FRI i skolen

I fjor begynte ungdomsskolene å ha seksualundervisning i en uke for 9. trinn. Mye av undervisningen var bra. Til Bugården kom også representanter fra FRI og underviste i Rosa kompetanse som er deres ideologi. Dette innebærer også læren om de ca 50 seksuelle og kjønnsmessige varianter som gir våre barn et nytt livsprosjekt: er jeg egentlig en gutt, pan eller trans? Representanten for Rosa kompetanse innrømmet at ingen av disse kjønnene viser seg biologisk, men det er noe sjelelig. Jeg vil derfor konkludere med at det hele er trosbasert.

Når representanter fra FRI kan forkynne sin ideologi og sin troslære på skoler og i barnehager, hvorfor blir ikke folk som Øyvind Benestad invitert til de samme skolene og barnehagene for å forklare det tradisjonelle synet på kjønn, ekteskap og seksualitet? Dette er diskriminerende.

Seksualundervisningen fokuserte lite på at ungdommen kunne vente med sex til de er gift, på at nakenhet gjør en ungdom ekstra sårbar og på 16 år som seksuelle lavalder. Heller ikke på ungdommens personlige ansvar når ei jente blir gravid, enten får de et barn de har ansvar for resten av livet eller de blir ansvarlige for mord på eget barn.

Ikke barnevennlig

Jeg ser spørsmålene i NRK Super appen som et uttrykk for denne agendaen, som vil påvirke barn til å anerkjenne alt Pride-ideologien står for. Klinisk sexolog Espen Esther Pirelli Benestad reagerte negativt på spørsmålsstillingen som langt fra barns modningsnivå.

I Pride-paraden i Oslo var også representanter fra sadist/masochist miljøet representert. Pride vil jo ha mangfold og ingenting er bedre eller verre enn noe annet. Er dette noe å servere for barn?

Legg merke til at Pride-ideologien handler om seksuelt mangfold, ikke mangfold i betydning meningsmangfold. De som har et annet syn på  ekteskap, sex og kjønn blir i stedet utsatt for sjikane og stigmatisert som «homofob», «fundamentalist». I hele tatt er Pride-ideologien lite åpen for annerledes tenkende. Den er fullstendig ensrettet i tankegangen og er totalitær. De som ikke er enig skal mobbes til taushet. Pride-ideologien gjør homofile og transpersoner til ofre som alle skal betjene.

Maktovergrep

Partiet De Kristne støtter organisasjonen Til Helhet sitt sjelesorgsarbeid blant homofile og transpersoner. Partiet De Kristne mener at i vårt samfunn skal ingen utsettes for krenkelser eller vold. Ekteskapet ble innstiftet av Gud for å være mellom en mann og en kvinne. Partiet De Kristne mener at staten ikke skal legge seg opp i hvordan folk velger å leve privat. Folk må få lov til å kle seg slik de vil. Om menn liker å kle seg i dameklær så er det helt greit, men hvis de forlanger at andre skal være med i deres illusjon og transpersonene vil diktere hvordan andre skal oppfatte dem, blir det et maktovergrep ovenfor allmenheten. Jeg har rett og frihet til å oppfatte andre som jeg vil. Hvis noen kvinner opplever det som utrygt at menn i dameklær, som kaller seg lesbiske, bruker offentlige toaletter og bad for damer, så bør myndighetene ta hensyn til kvinners trygghet.

I Canada protesterte Jordan Peterson, professor i psykologi ved University of Toronto, mot et lovforslag som ville gjøre det til «hatechrime» å omtale en transperson med «feil» «kjønn». Dette gjorde ham til en fiende av politisk venstreside internasjonalt. Legg merke til at NRK sjelden omtaler professoren i vennlige ordlag, fordi statskanalen representerer ytre venstre politisk.

FNs kulturimperialisme

I 2006 ble Yogyakarta prinsippene vedtatt av FN, og Norge som stat forpliktet seg til å følge opp disse i sitt eget land. I 2017 kom tillegg til Yogyakarta-prinsippene som blant annet hevder at kjønnsskifte for transpersoner er en menneskerett. Dette har Norge forpliktet seg på å følge opp. I Norge er seks år lavalder for å «bestemme sitt eget kjønn». Jeg ser Pride-ideologien sitt inntog i skoler og barnehager i denne sammenheng. Partiet De Kristne tar avstand fra Yogyakarta-prinsippene. Vi vil ikke godta hele pakken, selv om deler av politikken er god, men vil selv utarbeide en plan for Norge.

FN utøver press på kristne og muslimske land i Afrika og Asia, for å få de til å anerkjenne det vi kan kalle Pride-ideologien. Landene nektes bistandsmidler fra FN, hvis de ikke lystrer. FN sender homofile aktivister til disse landene for å veilede befolkningen, noe som fører til ny oppblomstring av HIV og AIDS. Lederne i landene er fortvilet og har flere ganger talt i FN om saken, men FN mener at homofiles sexliv er viktigere enn å redde menneskeliv. Partiet De Kristne vil motarbeide FNs kulturimperialisme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt