Verdidebatt

Motstanden mot kvinneprester er av psykologisk karakter

Steenhoffs argumenter for ikke å bryte med det 2000 år gamle prestestyre i Den katolske kirke, holder ikke mål.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

E. A. Steenhoffs gjensvar (5.7) på mitt innlegg (27.6), viser at motstanden mot kvinnelige prester i DKK hovedsakelig er av psykologisk karakter og ikke teologisk.

Teologisk dreier dette seg om forståelsen av åpenbaringen i Kristus og om vår Kristus-likhet. Det er her mariologien kan bidra til å forstå kvinnens Kristus-identitet. Representasjonen som prest må utgå fra denne innsikten. Men det hersker fremdeles stor uvilje og motstand mot å gå inn og finne de teologisk antropologiske grunnene til kvinnens Kristus-representasjon. I stedet konstrueres filosofiske argumenter som er selvmotsigende og presenterer direkte misvisende fortolkninger av Jesu liv og lære.

Kjønnsforskjeller

Nå har Steenhoff påstått i begge innlegg at det er ontologisk forskjell på mann og kvinne som gjør kvinnen uskikket til prest. Heldigvis lærer ikke Kirken dette – tvert imot, men man får inntrykk av at mange likevel mener det. Jeg er enig i Steenhoff i at det er viktig å understreke kjønnenes forskjell, at dette har både en biologisk og en åndelig betydning. Her er det Marias rolle kan bidra til forståelsen av kvinnens del i frelsesmysteriet. Men det betyr ikke at det er en ontologisk forskjell. Da kunne det ikke være en komplementaritet mellom kjønnene – man komplementerer hverandre innenfor en og samme ontologiske helhet – det å være menneske.

Det er ontologisk forskjell på Gud og menneske – og kanskje mellom menneske og dyr (siden menneske ifølge bibelen er skapt i Guds bilde). Så enten mener Steenhoff at mannen er mer guddommelig enn kvinnen, og det er derfor hun ikke er egnet til å representere Kristi guddommelige natur, eller så mener han kvinnen er mer «dyrisk» enn mannen. Ingen av delene er i samsvar med Kirkens lære om mennesket.

Absurd

Når det gjelder det bibelske argumentet om at Jesus ordinerte bare menn til prester, og at det skulle bety at han derved opprettet et evig forbud mot kvinnelige prester, så er jo det helt absurd. I Det nye testamentet er det kun én prest: Kristus. Apostlene anså seg ikke som prester. I urkirken var det tilsynsmenn (episkoper) og presbytere (eldste) og diakoner. Kvinner var det også blant disse.

Imidlertid er det tegn i tiden som kanskje bør vurderes i møtet med den psykologiske motstanden. Nedgangen i unge menns prestekall er dramatisk, og nær 2000 år med vanstyre, råttenskap, subkulturer og maktmisbruk i Kirken, burde i det minste anses som indikasjoner på at menn ikke i tilstrekkelig grad besitter den åndelige kompetanse som kreves for å styre Kirken alene.

Vær ærlig

Finner man ikke bedre teologiske argumenter, får man i det minste være ærlig å si at man er imot kvinnelige prester fordi det «føles galt». Det tar tid å venne seg til nye tanker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt