Verdidebatt

Opphevelse av § 185 - et liberalt signal

Sammen med 17 andre personer fra kultur- og samfunnsliv står jeg bak et opprop til Stortinget om å oppheve "rasismeparagrafen". Vårt Land har på lederplass gitt et forsvar for denne straffebestemmelsen. Forsvaret er ikke overbevisende.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

VL erkjenner at lovteksten er «vag og bruker subjektive 
begreper», men innvender at «det gir den ikke noen særstilling i lov-
verket.» Juridisk terminologi har 
naturligvis sitt særpreg og sine egne tolkningsutfordringer. 
Likevel er VLs påstand uholdbar når man sammenligner § 185 med andre ytringsregulerende straffebestemmelser.

§ 283 lyder: «Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.» § 263: «Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er 
egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot 
eller fengsel inntil 1 år.» Disse formuleringene befinner seg på et betraktelig høyere presisjonsnivå - og er følgelig langt enklere å forholde seg til, også for ikke-jurister, enn § 185. Sistnevnte regulerer altså noe så ullent som det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt 
overfor noen. Det samme gjelder formuleringene i § 266: «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd». Kursiveringene er ment å få frem at paragrafen sikter til handlemåte, altså noe mer konkret enn enkeltstående 
meningsytringer. Alle disse 
bestemmelsene er langt lettere å forstå og forholde seg til enn de tåkete uttrykkene som kjenne-
tegner § 185.

Diskutabel påstand

Jeg kan tilføye at § 185 er blitt beskrevet som upresist utformet av både høyesteretts- og lagmannsdommere og som juridisk vanskelig håndterbar av Riks-
advokaten og politijurister.

VL skriver: «Det er en høy terskel for at paragrafen benyttes, og de mest kjente domfellelsene 
framstår ikke som å være i strid med allmenn rettsfølelse.» At terskelen for domfellelser nå er høy, er diskutabelt. Det er et ubestridelig faktum at paragrafen 
benyttes langt mer i dag enn for ti år siden.

At «Norge har som mange land smertefullt fått merke hvordan sterkt hatefulle ytringer kan ende i hatefulle handlinger», er en åpenbar henvisning til massedrapene 22. juli. Men det er dypt problematisk å fastslå uten videre at Breiviks massevold var forårsaket av hatefulle ytringer, altså av noe ingen i realiteten kan definere. Et så komplisert spørsmål som hva som utløser voldshandlinger, blir ikke klargjort av lettvintheter av typen VL serverer.

Sikre ytringsrom

Avslutningsvis hevder VL at avskaffelsen av § 185 «er et feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.» Jeg vil snu på det: I en så polarisert tid er det helt avgjørende å sikre et så vidt ytringsrom som 
mulig, så begge «poler» får samme mulighet til å uttrykke 
sine meninger (men uten at 
ytringene innskrenker andres grunnleggende rettigheter). Den usedvanlig vagt formulerte 
«rasismeparagrafen» legger opp til høyst subjektive domsavsigelser. Ved å fjerne denne bestemmelsen ville man sende følgende signal: Ytringsfriheten utvides, og den liberale offentlighet styrkes.

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker/forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern 'Rasismeparagrafen'!»

(https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen?a=103336)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt