Belastningen ved ett syn - II - når barneperspektivet mangler.

Men, det finnes imidlertid fortsatt mange gode grunner til å avvise det som biskopen kaller "konsensusvedtaket fra kirkemøtet"- og Frimodig Folkekirke bør fortsette sin kamp for reversering av vedtaket.

Kirkens daglige liv.

I kirkens daglige liv vil biskopens tilnærming til kirkelig likekjønnet ekteskap/samliv bidra til at trosopplærer står mot trosopplærer , og prest mot prest , i f.eks konfirmasjonsundervisningen når spørsmålet om kirkelig likekjønnet vigsel og samliv blir tema.

Der vil den "konservative" presten tydeliggjøre at likekjønnet samliv er synd og særdeles velbegrunnet vise til både bibelens samlivsetikk og teologisk/historisk tradisjon som belyser og forklarer dette.

Og naturligvis, like tydelig, advare mot dette.

En av  konsekvensene.

Åpen Folkekirke har vunnet aksept i mange politiske miljøer og har bidratt til politisk konsensus om det som i praksis er Åpen  Folkekirkes «ensaksområde», selv om de (Åpen Folkekirke)  insisterer på at det finnes større saksbredde på agendaen.

Den "kirkelige" anerkjennelsen av kirkelig vigsel innebærer i praksis blant annet aksept for at to samlevende/gifte kvinner skal ha rett til å frata barnet en far(I tilfellet kunstig inseminasjon) eller to menns rett til å frata barnet en mor (I tilfellet surrogati).

Selv om de (voksne ) på forhånd kan velge.

På alle måter i strid med f,eks FN`s barnekonvensjon , både i ordlyd og intensjon, foruten det åpenbare motsetningsforholdet til familieliv og  ekteskap slik bibelen fremholder samlivs og familieetikken.

At barnets perspektiv og rett til mor og far, på denne måten må falle for det rettighetsorienterte voksenperspektivet er det knapt til å tro at biskopen forsvarer.

Konsekvensen vil trolig være, uansett hvor mye kirkerådets leder og biskop Sommerfeldt insisterer på likebehandling, at Kirkerådet, med flertall fra Åpen Folkekirke gruppes medlemmer, eller andre som støtter deres synspunkter, i praksis allikevel gradvis vil gjøre det trangere for prester som ikke støtter likekjønnet kirkelig vigsel.

Da er det dessverre vanskelig å tro på biskop Sommerfeldt , selv om han   uttrykker noe annet, og det vil neppe være særlig høye odds for den som vil tippe fremtiden på dette området.

En raskt titt over grensen viser at en lignende utvikling har funnet sted i den stadig mer politiserte svenske folkekirken, og mange liberale deler av den gamle statskirken i Norge vil trolig oppfatte denne utviklingen som gledelig , og ønske den velkommen også i Norge

Bibelens tydelige avvisning.  

Bibelen eksplisitte og tydelige avvisning av likekjønnet samliv og forkynnelsen av dette , befinner seg i en historisk og teologisk særdeles velbegrunnet tradisjon.

Verdens største kirkesamfunn den katolske kirke, det nest største og verdens raskest voksende - de ulike pinsekirkene, ortodokse kirkesamfunn, østlige , vestlige,europeiske,nord og  søramerikanske og asiatiske kirkesamfunn, og selv om ekteskapets betydning og forståelsen av ekteskapet varierer noe , så er alle enige på et punkt:

Ekteskapet er for en mann og en kvinne, og likekjønnet samliv er synd.

Det er med andre ord intet sært og marginalt standpunkt som Frimodig Folkekirke målbærer , derimot en svært gjengs oppfatning , og som altså deles av brorpraten av verdens kristne kirkesamfunn.

Men, biskopens og Åpen Folkekirkes tilnærming, selve grunnpremisset, er at bibelens tydelige avvising av likekjønnet samliv på forunderlig vis ikke lenger kan ha gyldighet for det moderne mennesket - fordi dette er skrevet i en annen tid, av og for andre mennesker - samt mennesker som ikke forstod tilstrekkelig eller hadde nok kunnskap og innsikt i disse spørsmålene.

Derfor må nåtidsmennesket ha rett til å nytolke og nyorienteringen må sees i lys av dette.

Og både Sommerfeldt og Åpen Folkekirke har gode og oppriktige motiver.

De ønsker det beste for alle.

Og hvem gjør vel ikke det.

Imidlertid ; Biskop Sommerfeldt og Åpen Folkekirkes « historisk kritiske» fortolkning og deres tilsidesettelse av bibelens gode samlivsetikk vil derfor naturligvis forsterke usikkerheten om hva bibelens veiledning egentlig er , når Åpen Folkekirkes representanter formidler at likekjønnede samliv ikke er synd, og at det står enhver fritt å leve slik.

Men, hverken biskop Sommerfeldt  eller Åpen Folkekirke trenger å frykte folkedomstolen.

Godt hjulpet av en stor mengde avis og TV redaksjoner,  som alle applauderer deres synspunkter, og som  i tillegg bidrar til å stigmatisere alle dem som fastholder  kjønnspolariteten i ekteskapet, dvs ekteskapet som en institusjon for en mann og en kvinne.

Ikke lenger noe helhetlig barneperspektiv.

Selv den kristne dagsavisen Vårt Land, som  for noen få år siden, redaksjonelt,  avviste kirkelig likekjønnet vigsel, av hensyn til barna, har inntatt en «nøytral», men allikevel liberal rettet posisjon – og kjemper ikke lenger for barnas ubetingede rett til mor (Kvinne) og far (Mann), dersom likekjønnede par kan være et alternativ.

Hva som foranlediget dette skiftet i redaksjonelt standpunkt kan bare avisen selv svare på. Men når standpunktet , i sin tid ført i pennen av tidligere redaktør Erling Rimehaug, ikke lenger har gyldighet, og at  hensynet til barna ikke lenger har betydning, så må det være lov å undres over hvilken fundamental endring som plutselig har funnet sted som gjør det opprinnelige standpunktet ugyldig. Men det kan kanskje Vårt Lands nye sjefredaktør begrunne nærmere ?