Jeg skammer meg over Norge

I 1996 opplevde jeg å være vitne til et av de verste overgrepene mot ytringsfrihet i Norge etter 1945. Da den kinesiske presidenten kom på besøk hadde norske myndigheter bestemt seg for å fjerne demonstranter med politiets hjelp.

Demonstranter på taket til Venstres hus ble også effektivt stoppet av politiet. Dette skjedde mens Gro Harlem Brundtland var statsminister, og det var et så stort overgrep at det er merkelig at media ikke tok det mer på alvor. Enda rarere er det at dette ikke blir nevnt som en del av Brundtlands ettermæle.

15. mai var det nok et kinesisk besøk i Norge, og også denne gangen har myndighetene bestemt seg for at demonstranter ikke er ønsket. Plassen utenfor Stortinget ble ryddet for en ukjent kinesisk forening som fikk stå der og veive med kinesiske flagg. De norske demonstranter ble holdt langt vekke. Den ukjente foreningen hadde fått nyss i “at noe stort skulle skje” lenge før det var offentliggjort.

Vi hadde en mulighet til å vise frem landet vårt på det aller beste, men denne regjeringen, og andre partier på Stortinget ser ikke ut til å bry seg. Her skal handelsavtaler inngås, og da er det kun pengene som teller. Det er visst viktigere å selge oppdrettslaks enn å ivareta folks menneskerettigheter.

Det som skjedde foran Stortinget 15. mai var pinlig og ikke Norge verdig. Politikerne som godtok dette fortjener verken den posisjonen de har, eller å bli gjenvalgt. Media hadde et lite kritisk blikk på saken den dagen Norge valgte profitt foran ytringsfrihet. Dette står i grell kontrast til Norges image som et demokratisk fyrtårn på den internasjonale arenaen.

Trond Wathne Tveiten

MDG-politiker.