Verdidebatt

Hvor mange er kristne i dette landet?

Jeg mener at meningsundersøkelser om gudstro snarere gir en øvre enn en nedre grense for andelen av troende i nasjonen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Spørreundersøkelser formidler at kristen gudstro er lite utbredt i nasjonen. Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i avisen Vårt Land, mener imidlertid at gudstro (og implisitt kristen gudstro) er vanskelig å måle, og kan være mer utbredt enn undersøkelsene antyder. Tanken er at i et sekularisert samfunn som vårt, svarer kanskje noen at de ikke har en gudstro på grunn av forventningspress, selv om de egentlig tror (falske negative svar).

Ikke lett å måle

Jeg har en viss forståelse for at tro, eller grader av tro ikke er lett å måle. Kristne flest synes jo at Herren stundom skjuler seg for dem, og det ubekvemt lenge. Når følelsene blir borte, og bønnesvar uteblir, når livet går en imot, kan noen og enhver mistenke at troen er falmet eller mistet, selv om den kanskje fortsatt lever som en lengsel etter sinnets fornyelse og trygg forvaring i Guds hjerte. «Å, om jeg hadde det som i fordums dager», sukket gudfryktige Job. Så, jo da, falske negative svar kan forekomme.

Det er imidlertid stor grad av trosfrihet i nasjonen, og meningsmålinger offentliggjør ikke navn på respondentene. Enn videre, fordi et stort flertall i befolkningen er medlemmer i ulike kirkesamfunn, og fordi det fortsatt fins innen disse en forventning om at medlemmene har en kristen gudstro, tenker jeg at dette forventningspresset kan gi flere falske positive svar enn falske negative.

Jeg mener altså at meningsundersøkelser om gudstro snarere gir en øvre enn en nedre grense for andelen av troende i nasjonen; det synes rimelig også fordi sekulariseringen av samfunnet tenderer mot å sette likhetstegn mellom ulike former for gudstro og kristen gudstro; noen skiller knapt mellom kulturkristne og kristne, ei heller mellom nyåndelige og 
kristne.

Vantro på formel

Visse former for tro kan faktisk ettes på formel, etter min oppfatning. En formel, eller et kriterium, som differensierer mellom ikke- kristne og kristne, er denne: Personer som svarer at Jesus var enten et vanlig menneske eller en oppdiktet person, er ikke kristne. Denne uforenlighetsformelen (Formel U) tror jeg at de aller fleste kristne på kloden kan enes om.

Formel U kan anvendes på en nylig undersøkelse blant Dnk-medlemmer i Borg bispedømme (Borg-undersøkelsen). De ble spurt blant annet om hvordan de ser på Jesus. Her er svarene:

Jesus: helbredet mennesker (19.5 prosent); ga gode råd for hvordan vi bør leve (55,5 prosent); viser oss hvem Gud er (22.6 prosent); sto opp fra de døde (14.8 prosent); var en vanlig mann (52.5 prosent); er en oppdiktet person (13 prosent).

At det er overlapp

Summen av prosentene er større enn hundre – det betyr at det er overlapp mellom svarkategoriene. Noen må ha svart både at Jesus ga gode råd for hvordan vi bør leve – og at han var en vanlig mann. Bare to av kategoriene har med sikkerhet ingen overlapp: han var en vanlig mann eller en oppdiktet person.

2 av 3 medlemmer (65,5 prosent) i Dnk (Borg) tror altså at Jesus var (kun) en vanlig mann, eller er oppdiktet. Fordi alle som svarer at Jesus helbredet mennesker ikke nødvendigvis oppfatter seg som kristne, følger med nærmest matematisk nøyaktighet at høyst 1 av 3 har en kristen gudstro i denne undersøkelsen.

Det er forenlig med at bare 22.5 prosent i samme undersøkelse tror at Jesus viste oss hvem Gud er. Noen av dem forventer nok at det bør kristne mene. Så sannsynligvis er det enda færre enn 22 prosent blant Borg-respondentene som reelt tror at Jesus har vist oss hvem Gud er; også fordi noen som eventuelt mener at Jesus bare var en profet, kan ha svart ja på utsagnet «Jesus viser oss hvem Gud er».

Legemlig oppstandelse

Kun 14.8 prosent tror tilsynelatende at Jesus sto opp fra de døde; respondentene tenkte trolig på legemlig oppstandelse. I en annen nylig undersøkelse, som omfattet nasjonen som helhet, svarte 1 av 3 respondenter at de tror at Jesus er oppstanden, men kun et mindretall (14 prosent) trodde på legemlig oppstandelse. En minimumsbetingelse for kristen gudstro er tro på Jesu oppstandelse.

Kirketilhørighet er altså ikke synonymt med kristen gudstro. De fleste i Den norske kirke har nå ikke en kristen gudstro. Noen er sekulariserte kulturkristne som fortsatt lar sine spedbarn bli døpt i Dnk. Noen innbiller seg at Jesu evangelium lar seg kombinere med tro på reinkarnasjon og/eller astrologi. De er ikke ledet av Guds hellige ånd (Ånden), etter min oppfatning; jeg var selv var en bortkommen aktiv new-ager gjennom flere år.

Hvor ble Ånden av? Undersøkelsene jeg vet om sier intet om tro på Ånden og Den treenige gud, Treenigheten.

Ånden som læremester

Jesus lovde å utsende Ånden til sine disipler/lærlinger – de kristne. Kristne mener seg å erfare, i hvert fall periodevis eller glimtvis, at livet er en skole med Ånden som læremester. Den representerer Guds nærvær på kloden, som Talsmannen og Formidleren av Faderens og Jesu vilje. Det er Ånden som skaper levende virksom gudstro, og som utøser Guds kjærlighet i mottakelige hjerter, ifølge kristen tro. Selvlaget «kristen» tro, er død, udugelig; likeså religiøs selvutvikling. Uten meg kan dere intet gjøre (til mitt behag), sa Herren Jesus.

Magne Kongshaug

Medlem i Dnk, Risør

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt