Barnets medvirkning i trosperspektivet

I de siste tiårene har et nytt syn på barnet sakte vunnet frem på mange fagområder, psykologisk, pedagogisk, sosiologisk, politisk og teologisk. Det er mange grunner til denne utviklingen, som i sin konsekvens handler om barnets integritet og egenverdi som menneske. På det pedagogiske feltet har man gitt uttrykk for denne nye forståelsen med disse ordene: children are humans beeings, not human becomings. Vi kan oversette innholdet i dette slik: Barn er fullverdige mennesker, ikke underveis til å bli fullverdige mennesker.

Et slikt syn på barnet har fått prege internasjonale og nasjonale rettighetserklæringer og lovtekster knyttet til barn og barndom. Barn er blitt egne rettssubjekter. Det er forbudt å bruke fysisk avstraffelse i oppdragelsen. Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, i forhold til egen modenhet. I pedagogikken kaller vi dette for barnets medvirkning. Det er nå et anerkjent prinsipp som gjelder i barnehage og skole. I praksis endrer barnets medvirkning betingelsene for samvær mellom voksne og barn, ikke minst i pedagogiske institusjoner. I respekt for barnets integritet må den voksne lytte og forhandle, fremfor å komme med krav og kontroll. Dette betyr selvsagt ikke at man underkjenner den voksnes modenhet og ansvar. Det voksensamfunnet oppfordres til å gjøre, er å åpne seg for barnet og akseptere barnets integritet, dets følelser, opplevelser og stemme.

Fortellingen om Jesu møte med barna er forbilledlig i så måte. Med sine ord gir han dem en helt ny og annerledes status på samtidens religiøse og sosiale stige. Ved å velsigne dem, etablerer han en direkte forbindelse mellom seg selv og barna. Han ser bort fra religiøse konvensjoner og knytter barna direkte til Guds rike på en overraskende og provoserende måte.

Som menighet og kirke trenger vi å arbeide mye med dette. I tradisjon fra frigjøringsteologien har det oppstått en særegen barneteologi, som er opptatt av barns erfaringer, trosuttrykk og religiøse dannelse. Vi kan gjerne bruke begrepet barnets medvirkning som overskrift også over denne. Hva betyr barnets medvirkning for barnets gudstjenestedeltakelse, for trosopplæringen, i familielivet og ellers? Mye gledelig har skjedd de senere årene, også i kirken. Men det er enda dører som trenger å bli åpnet og mange rom av tro, erkjennelse og praksis å gå inn i, for barnet selv og alle oss andre.