Verdidebatt

Bryllup med bismak

Vi har nettopp feiret den norske nasjonaldagen. Det ble en dag med bismak for meg. Den samme bismaken vil være der når familien skal feire bryllup i sommer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For familien min er det en stor dag denne sommeren. Eldstedatteren skal gifte seg, det er første bryllup i den generasjonen på alle sider i familien. Planleggingen er godt i gang. I utgangspunktet blir det 52 gjester, men nå blir flere stoler stående tomme.

Min kone er fra Aserbajdsjan, jeg møtte henne der i løpet av de mange årene jeg jobbet der. Barna er fra Aserbajdsjan. Så det er naturlig at familie og venner derfra er invitert. Det er ikke mange som i utgangspunktet har mulighet for å komme, det er en lang og dyr reise for en med aserbajdsjansk inntekt. Men noen har sagt ifra at de ønsker å komme. Brudens barndomsvenninne var først ute, hun har jobbet og spart det hun kan det siste året for å få det til. Hun har også fått oppgaven med å være forlover.

Dårlig nyhet

For et par uker siden kom nyheten om at hun har fått avslag på søknaden om turistvisum til Norge. Og denne uka fikk også min svigerinne avslag. Også flere inviterte har fått avslag på sine søknader. Norske myndigheter mener de har for liten tilknytning til hjemlandet, og at sannsynligheten for at de vil søke om opphold i Norge er for stor. Det hjelper ikke at min svigerinne både har mann og barn i hjemlandet. Det at de tidligere ikke har vært i et Schengen-land taler visst heller ikke til deres fordel. Den eneste gjesten som kommer fra Aserbajdsjan, er min svigermor, og hun er nå svært bekymret for hjemreisen, hun er dårlig til beins og skal etter planen reise tilbake sammen med datteren sin.

Det blir en bryllupsdag med bismak. En av de største dagene i vår datters liv vil være preget av at noen av hennes aller nærmeste ikke kommer til å være der, fordi norske myndigheter ikke ønsker det. Frykten for at noen skal søke om opphold er tydeligvis så stor, så stor at man ikke tar hensyn til at man er med på å ødelegge festen for mange som bor i Norge.

Potensielle asylsøkere

Vi har nettopp feiret den norske nasjonaldagen. Vi har feiret grunnloven vår, og vi har mye å være stolte over. Min kone har gjennom årene i Norge mange ganger uttalt «for et fantastisk land» om Norge. Men denne gangen hadde feiringen en bismak. Årets taler i bydelen vår snakket om at grunnloven ble laget litt i hastverk. Han nevnte at jøder ikke hadde adgang til riket og at bare menn over 26 år hadde stemmerett, men at disse feilene har blitt rettet opp. Det vekket en del tanker hos meg. Er dette delvis i ferd med å reverseres? I mange tilfeller er det nasjonaliteten din som avgjør om du får besøke Norge, ikke hvem du er som person eller hvorfor du skal besøke landet.

Er det sånn vi ønsker at det skal være i Norge? Det norske samfunnet er i stor grad bygd på tillit, og at en er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette gjelder ikke de som ønsker å besøke landet. De behandles som potensielle asylsøkere, og det er de som må dokumentere tilknytningen til hjemlandet så godt de kan, slik at tvilen om at de blir værende blir så liten som mulig. Sannsynligheten for hjemreise teller visst mye mer enn hvorfor de ønsker å besøke Norge. Er en slik mistenkeliggjøring noe vi ønsker? Det er ikke bare de inviterte som settes i et mistenkelig lys, det gjelder jo også vi som inviterer til Norge. Våre garantier betyr i hvert fall ingenting.

Skuffende innblanding

En av sakene som har fått stor medieomtale de siste ukene er at vi kan røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt vi bare vil uten at myndighetene skal blande seg inn. Men å invitere hvem vi vil til et bryllup får vi ikke lov til. Det nytter ikke med noen saftige pølser for å døyve den skuffelsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt