Verdidebatt

Rødt trenger et nytt menneske

Drømmen om en myk og «demokratisk» kommunisme er naiv og bygger på en farlig utopisme og et urealistisk menneskesyn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det store slaget under Rødts landsmøte i helgen var om partiet skulle fortsette å definere seg selv som kommunistisk. Partileder Bjørnar Moxnes ville, av taktiske årsaker, fjerne ordet fra prinsipprogrammet. Ikke fordi partiet har sluttet å være kommunistisk, men fordi ordet skremmer mange av de velgerne Moxnes ønsker å få for å bringe partiet over sperregrensen. Landsmøtet lyttet imidlertid ikke til sin partileders taktiske vurderinger, og vedtok at ordet «kommunisme» fortsatt skal brukes for å beskrive Rødts vei til det gode samfunn.

I etterkant av vedtaket har flere av Rødts tillitsvalgte og apologeter argumentert for at den «kommunismen på norsk» som vår hjemlige kommunistparti forfekter er en «demokratisk» kommunisme som ikke under noen omstendighet vil lede oss til noe totalitært regime. Det klasseløse samfunn skal oppnås på fredelig og demokratisk vis, påpeker de. Det er kommunisme med et smil. 
Autoritære røtter
Jeg tviler ikke på at mange av delegatene på landsmøtet faktisk tror på det. Rødt har definitivt sine autoritære røtter. En del av dagens dagens Rødt-politikere har skutt opp den tvilsomme og voldsforherligende roten som het AKP (m-l). Men jeg tror flertallet oppriktig ser på seg selv som antiautoritære beskyttere av folkestyret som kjemper den gode strid. De personene jeg kjenner i partiet Rødt, er blottet for totalitære fibre i kroppen. Derfor blir de, ikke overraskende, svært irriterte over kritikken om at bevegelsen, for ikke å si vekkelsen, de er del av, er dømt til å ende nettopp i det autoritære. Men de trenger å høre det. For drømmen om en myk og «demokratisk» kommunisme er naiv og bygger på en farlig utopisme og et urealistisk menneskesyn.

Kommunismen forutsetter en svært sterk samling av makt hos staten. Det gjelder også Rødts kommunisme, det er bare å lese avsnittene deres om privat eiendomsrett (der de går langt i avvikle en menneskerettighet som er fastslått av FN). For Rødt er folkestyret en (folke)republikk der mer eller mindre all makt samles på statens hender og folket er styret for staten gjennom valg hvert fjerde år. Dette høres jo tilforlatelig og tilsynelatende demokratisk ut, men er langt fra det liberale demokratiet slik vi kjenner det. Her legges det ikke opp til maktspredning, respekt for mindretallets rettigheter eller tydelig grense for statens mulighet til å gripe inn i det private rom eller naturlige fellesskap. 
Konsentrert makt
Når makt konsentreres på denne måten, er det faktisk ikke til å unngå at undertrykking blir enden på visa. Systemet Rødt ønsker seg vil legge veien åpen for autoritære politiske ledere bevegelser. Historien er full av eksempler på hvor farlig når makten konsentreres på færre hender, særlig når man selv mener at man bruker makten for å skape en utopi. Det burde ikke være så vanskelig å se faresignalene. Med mindre man bærer på et romantisk drøm om at politikken man står for, vil endre mennesket selv.
For når man hører Rødt forsvare denne politikken og tviholde på at overgangen blir fredelig og resultatet demokratisk, hviler det på en drøm om at det kan skapes et nytt menneske. For det er ikke kommunismen som har feilet i land etter land, det er menneskene som skulle innføre kommunismen som har trådt feil, hevder Rødt. Selv om alle forsøk på å skape et kommunistisk samfunn, historisk, alltid har endt i undertrykkelse, er det bare fordi de kommunistiske idealene har blitt kapret av egoistiske, grådige og maktsyke mennesker. 
Jeg tror mange på ytterste venstrefløy oppriktig mener at kommunismen vil få mennesket til å endre seg. Når revolusjonen er en realitet vil det skapes et nytt menneske i kommunismens bilde, et «el hombre nuevo», som Che Guevara skrev om for mange tiår siden. I det klasseløse samfunn, der alle yter etter evne og får etter behov, vil det ikke menneskene lenger preges av egoisme, grådighet og maktsyke. Sådan er kapitalismen, ikke kommunismen. Selv ble Che Guevara bare mer og mer maktsyk og blodtørstig med årene. 
Stabil menneskenatur
Det er bare dersom Rødt har rett i at mennesket og dets natur vil endre seg under kommunismen, at de kan få rett i at kommunismen ikke fører til autoritær undertrykking. Men menneskenaturen har vist seg temmelig stabil over millenniene. Under skiftende forhold, under ulike trossystemer og forskjellige politiske regimer, har menneskenaturen vært den samme. Det er derfor tusenår gamle fortellinger om menneskelige dramaer og følelser skaper gjenkjennelse hos moderne mennesker. Selv om vi lever annerledes og har innsikt som dverger på kjempers skuldre, er vi grunnleggende sett de samme inni.
Noe av det som preger menneskenaturen, er at alle mennesker både er i stand til å gjøre det gode og handle ondt. Vårt potensial til å handle godt er enormt, men historien har vist at mennesket også er i stand til å utvise uhyrlig ondskap. Det er dette Inge Lønning har kalt «menneskets dobbeltansikt». Denne innsikten er en sentral del av begrunnelsen for demokrati, maktspredning og privat eiendomsrett. Den amerikanske moralfilosofen Reinhold Niebuhr sier det slik i The Children of Light and the Children of Darkness (1944): «Menneskets evne til rettferdighet gjør demokrati mulig, menneskets tilbøyelighet til urettferdighet gjør demokratiet nødvendig». 

Makt vil misbrukes

Lar vi makten komme i hendene på en sterk mann, en altomfattende stat eller liten gruppe mennesker, viser all erfaring at makten vil misbrukes. All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt. Det gjelder også for dem som i utgangspunktet hadde de beste intensjonene eller kjempet den gode strid.

Det er dristig å stole på at menneskene i Rødts kommunistiske utopi skal opptre annerledes.

Erik Lunde, sentralstyremedlem i KrF

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt