Verdidebatt

Kirken og demokratiet

Dagens valgsystem er fylt av tilfeldigheter og bør endres

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Menighetsrådene velges på demokratisk vis og er fundamentet i en kirkelig organisasjon. Nivåene over henger organisatorisk ikke sammen med menighetsrådene og har valgsystemer som ikke fyller minimumskrav til en demokratisk ordning i en organisasjon.

På lederplass omtaler Vårt Land dette tema med bakgrunn i erfaringer fra siste møte i Kirkerådet og problemer rundt nominering til menighetsråd og bispedømmeråd. I en fase der en skal forsøke å gjøre et konglomerat til en organisasjon er problemer å forvente.

Konglomerat? Ja, det kirkelige mangfold er omfattende og ulikt rundt i landet. Da snakker vi om menighetsaktivitetene og alt som skjer i «andre kirkelige organisasjoner». «Andre kirkelige organisasjoner» er organiserte. De har medlemmer, de har lokale årsmøter, de har fylkes- eller regionsamlinger og nasjonale generalforsamlinger eller synodemøter. Disse har ofte gjennomgående representasjon og representantene har en fullmakt eller et mandat fra et organisasjonsledd. Slik oppfyller de forutsetningene for å kunne omtales som demokratiske organisasjoner. At noen av dem har begrensende særbestemmelser f.eks. knyttet til kjønn, håndteres innenfor en åpen organisasjon.

Menighetsrådets begrensninger

Kirken som «samfunn av de hellige» omfatter også konglomeratet nevnt over. Men kirken er organisert i sogn som velger sin ledelse blant de registrerte medlemmer i denne geografiske enheten. Dette er et demokratisk valg i god forstand. Men dette organet har bare ansvar for «samfunnet av de hellige» og ikke for personell, bygg eller tradisjonell drift i menigheten. Etter egen lovhjemmel ligger dette til Fellesrådet og er ikke en delegert funksjon fra menighetene slik det var før 1997. Det innebærer at menighetsrådet ikke kan instruere sin(e) fellesrådsrepresentant og ikke gå imot et vedtak fellesrådet har gjort. Om Fellesrådet får egen hjemmel i kommende kirkelovgivning, står igjen å se. Et frivillig organ greier godt å stå for menighetsrådenes koordinering inn mot den kommunale organisasjon.

Hva da med den organisatoriske forbindelse fra menighetsråd og oppover? Til bispedømmerådet er det i dag ingen organisasjonsmessig forbindelse fra menighetsrådet. Nominasjon til bispedømmeråd forutsetter at kandidaten bor i et sogn i bispedømmet og ellers har stemmerett. Nominasjonskomiteene forsøker selvfølgelig å finne kandidater som har demonstrert tilhørighet til aktiviteter i kirken eller i «andre kirkelige organisasjoner». Men for Valgstyrene er det den prosentuelle fordeling over og under 30 år som fremstår som styrende.

Valgting

Nominasjonskomitéene er valgt ut av forsamlingen «menighetsrådsledere» prostivis. En forenkling og klart mer målrettet ordning kunne være at biskopen samlet alle menighetsrådsledere – den mest representative og dedikerte forsamling av menighetenes medlemmer – til et «valgting» (og mye annen nyttig informasjon og drøfting). Ut av denne forsamling kunne de leke medlemmene til bispedømmerådet velges. Da har biskopen vist myndighet overfor menighetene (og prostiene) og knyttet menighetene sammen i en organisasjon. Og bispedømmerådet ville bli representativt for menighetene i bispedømmet. Arbeidsgiver- og ansattedelen av bispedømmerådet kan skilles ut eller bli knyttet til en revidert prostifunksjon. Menighetene har lite å si i ansettelsessaker og arbeidsgiveroppgavene kan holdes utenfor denne delen av bispedømmerådets virksomhet. Rådets aktivitet bør være rettet mot menighetene og det kirkelige liv i større sammenheng.

Tilknytning til menighetsliv

Hvis det fortsatt skal være slik at bispedømmerådene utgjør den største delen av kirkemøtets representanter, har en ved dette forslaget lagt grunnlag for at alle leke medlemmer av kirkemøtet har aktiv tilknytning til dagens organiserte menighetsliv.

Da har vi skapt en kirkelig organisasjon som henger sammen fra menighetsråd til Kirkemøte. Det viktige kirkelige valget blir valg av menighetsråd. Det gjøres i god demokratisk praksis. Når dette har konstituert seg, er det erfarne og kyndige medlemmer som gjør de øvrige representative valg oppover i systemet. Dagens system som er fylt av tilfeldigheter kan avvikles.

Dag Brekke,

menighetsrådsleder og medlem av nominasjonskomite for menighetsråd og bispedømmeråd

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt