Muslimer må forsvare kristnes liv og rettigheter

Påskens terroranslag på Sri Lanka var spesielt rettet mot kristne, og er et blodig eksempel på en av nåtidens mest underkommuniserte forhold; at kristne er verdens mest forfulgte religiøse gruppe. På lik linje med angrep på andre religiøse grupper, som muslimfiendtlighet og antijødiske holdninger, fortjener forfølgelse av kristne oppmerksomhet fra mange hold, ikke minst muslimsk.

Da jeg nylig besøkte Pakistan fortalte vår kristne taxisjåfør oss stolt at det nå finnes to kirker i den lille landsbyen hans i Punjab. Det gledet meg å høre optimismen, tatt i betraktning at Pakistans kristne
minoritet de siste årene er blitt offer for den problematiske blasfemilovgivningen i landet samt terroraksjoner. Ifølge organisasjonen Åpne Dører, som årlig kartlegger forfølgelse av kristne verden over, er Pakistan blant landene der kristne opplever høy grad av forfølgelse. Nabolandet India er også blant de ti landene der kristne blir mest undertrykket, som følge av den gryende hindunasjonalismen med tvangskonverteringer til hinduismen og vold som konsekvenser.

Mest forfulgt

Stormakten Kina gjør også store byks i negativ retning med fengsling av kristne, stenging av kirker og avkristningsprogrammer. Kinas kommunistiske lillebror Nord-Korea rangeres som det desidert verste landet for kristne. Ellers er det noen land i Midtøsten og Afrika der muslimske ekstremister herjer som betegnes som anti-kristelige.

Ifølge Pew Research Centre er dermed kristendommen, etterfulgt av islam og jødedommen, den religionen som blir forfulgt i flest land. Dette er nok et faktum som ytterst sjelden blir assosiert med kristendommen, en religion som ofte blir forbundet med Vesten, og dermed verdensdominans og kolonitid. Det er nok en del av forklaringen på at den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt uttalte presist under et Afrika-besøk nylig at forfølgelsen av kristne er blitt glemt og ignorert.

For muslimer, som selv blir utsatt for forfølgelse mange deler av verden, påhviler et spesielt ansvar å forsvare de kristnes trosfrihet. I særdeleshet fordi flere av landene der kristne er gjenstand for forfølgelse har muslimsk majoritet, deriblant områder i Midtøsten der kristendommen har sitt utspring og huser de eldste kristne befolkningene. Det er gledelig at mange kristne nå har vendt tilbake til sine kirker og hjembyer i Irak etter at ISIL har lidd nederlag og er på vikende front. Det må ikke glemmes at tradisjonelt har kristne i store deler av Midtøsten hatt betydelig religionsfrihet og hatt sin selvskrevne plass blant den muslimske majoritets­befolkningen opp gjennom historien, men i takt med fremveksten av muslimske
ekstremistgrupper blitt sårbare.

LES MER: Sri Lanka: – Angrepene var hevn for moskéangrep på New Zealand

En plikt

For mange vestlige muslimer kan det virke komplisert å snakke høyt om at kristne blir utsatt for overgrep og innskrenkninger i religionsfrihet i områder dominert av muslimer. De kan tenke at dette vil brukes som argument for å innskrenke muslimers rettigheter i Vesten, noe faktisk antimuslimske grupper i
 Europa aktivt gjør i dag. Samtidig er det vesentlig at samtalen om forfølgelsen av kristne ikke overlates til grupper i Vesten som ønsker å så splid og misbruke
 forfølgelsen av kristne til å forfølge 
minoriteter i Vesten.

Først og fremst er det en moralsk plikt og religiøst viktig for muslimer å mot­arbeide hat mot kristendommen, en 
religion de har mye til felles med. Profeten Muhammad omtalte ofte kristne i positive ordelag og den felles kjærligheten til
 Jesus begge religionene har, bør fremheves. Marrakesh-deklarasjonen fra 2016 kan bli en viktig rettesnor i det fremtidige forholdet mellom kristne og muslimer. Der konkluderte verdensledende ortodokse islamske teologer at, i tråd med profeten Muhammads Medina-konstitusjon, må religiøse minoriteter likebehandles og gis like rettigheter.