Verdidebatt

Stemmene som forsvant

Hvor er de nå, alle de modige forsvarerne av det liberale demokratiet i Høyre og i Aftenposten? Jeg har ikke hørt et pip fra dem i denne saken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en verden som vår, med så mye lidelse og elendighet hver eneste dag, er det vanskelig for hukommelsen å strekke til. For hver ­eneste forbrytelse mot menneske­heten som vi husker, er det minst ­hundre vi har glemt.

Plaffer ned

La meg derfor minne dere om en slik forbrytelse mot menneskeheten, ­begått sommeren 2007: En åpen plass i Bagdad. Fra sitt trygge ­helikopter plaffer amerikanske soldater ned en gruppe irakiske menn. ­Mellom tolv og 18 mennesker dør. Amerikanerne tror de dreper terrorister. Eller opprørere. De tar feil. De som dør er vanlige irakere. To av dem er til og med journalister, ansatt i ­nyhetsbyrået Reuters. Til tross for protester nekter amerikanerne å frigi filmopptakene fra helikopteret. De insisterer på at ingen forbrytelse er blitt begått.

Det er først da Wikileaks tre år seinere publiserer dem at ­verden blir kjent med disse ­mordene. Det er bare på grunn av Wikileaks jeg i dag er i stand til å stå her å minne dere på denne forbrytelsen, som også jeg hadde glemt fram til jeg nylig leste om den på ny i Klassekampen. Det er forbrytelser som denne dette dypest sett handler om!

Skal slike forbrytelser bli kjent for omverden, eller skal de forsvinne i natt og tåke?

Torn i øyet

De som ­begår slike forbrytelser ønsker for alt i ­verden ikke at de skal ­avsløres. De ­ønsker å holde dem skjult. Julian Assange og Wikileaks har fra starten av vært en torn i øyet på de av verdens makthavere som har ønsket å feie sine overgrep og menneskerettsbrudd under teppet. Slik går ikke ustraffet hen.

Helt fra den spede ­begynnelsen har det vært USAs mål å ­sette ­Julian Assange bak lås og slå. President Obama ga i sin tid opp å straffeforfølge Assange av frykt for at det ville være et angrep på pressefriheten. Nå har USA en president som ikke er like opptatt av pressefrihet. Derfor ­krever USA nå å få utlevert ­Julian ­Assange for å stille ham for ­retten. Påskuddet denne gang er hacking, men målet er det ­samme som det alltid har vært: 
Å stenge ­munnen på enhver varsler som tør å avsløre USAs forbrytelser mot verden.

Det er ironisk, er det ikke, at de samme aviskommentatorene og politikerne som til vanlig er så høylytte i sine ­fordømmelser av Trump nå er musestille om ­skjebnen som ­Julian Assange ­risikerer i Trumps ­fangeleire. Hvor er de nå, alle de modige forsvarerne av det liberale demokratiet i Høyre og i ­Aftenposten? Jeg har ikke hørt et pip fra dem i denne saken, de som til vanlig er så raske til å h­olde festtaler for ytringsfri­heten og pressefriheten.

Kanskje ingen engel

Når det handler om ­amerikanske ­militære interesser, da er ­plutselig ytringsfriheten ikke så viktig lenger. Noen vil ha ­dette til å handle om personen ­Julian Assange. Han er kanskje ingen engel. Metodene hans er ­omstridte, og fra Stockholm har han en henlagt voldtektsanklage bak seg.

Men dette blir i denne ­sammenhengen avsporinger. 
For min del må gjerne ­Assange stilles til ansvar i svensk rett, dersom vi kan stole på at han ikke utleveres videre til USA. ­Dette er ikke en støttemarkering for ­Julian Assanges ­personlige ­moral. Det er en markering for å beskytte varslere verden over mot straffeforfølgelse fra ­verdens stormakter.

Hva er det dypest sett dette handler om? Det handler om forbrytelser som den som ble begått i Bagdad sommeren 2007. Det handler om hvorvidt slike forbrytelser skal gå i glemme­boka, eller om deres ofre skal få den rettferdigheten de har krav på. Det handler om hvorvidt USA og andre stormakter skal få ture på som de selv vil, eller om de skal stilles til ansvar for sine ­forbrytelser. Det handler om hva som skal forsvinne i natt og tåke, og hva verden skal kjenne til. Det handler om en grunnleggende kamp for ytrings- og presse­frihet.

Arbeid for sannheten

Vi står utenfor den britiske ­ambassaden fordi det er Storbritannia som nå sitter med Julian ­Assanges ­skjebne i sine hender. Vil de ­utlevere ham til amerikanske myndigheter, venter en rettssak bak lukkede dører og en mange­årig dom under torturlignende forhold – forhold vi kjenner så altfor godt til blant annet gjennom Wikileaks arbeid for sannheten.

Julian Assange skal ikke ­glemmes. Han skal ikke ­forsvinne inn i et mørkt hull i Trumps fange­leire. Derfor må Storbritannia si nei til å ­utlevere Julian ­Assange til USA, og ­Norge må si klart ifra om at vi ikke ­aksepterer at Assange utleveres til ­amerikanerne.

Teksten ble første gang fremført som en appell utenfor den ­britiske ambassaden i Oslo 23. april.

Mímir Kristjánsson

Forfatter og politiker

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt