Kirkens trosgrunnlag

Trosinnholdet som for framtiden skal praktiseres i Dnk, er som følger: «Dnk er en evangelisk Luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i Den apostoliske, Den Nikenske og den Athanianske trosbekjennelse, samt den uforandrede Augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag.

Det er Bibelen og ovennevnte autorative bekjennelser biskopene og prestene har lovet troskap mot sitt ordinasjonsløfte, og hvis innhold de har lovet å forkynne klart og rent.

Hvordan kan de forsvare innholdet i Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse?

I den Athanianske står det at enhver som vil bli salig må framfor alt holde fast på den kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne tro hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortap, og når Han (Jesus) kommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. De som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt til den evige ild.

Augustana (1530 av Philipp Melanchthon) er blitt mer berømt enn noen annen. Den sier at ved verdens ende skal Kristus vise seg for å dømme. Han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og glede, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.

Trosmessig belastning

Basert på dagens læregrunnlag i kirken blir det vanskelig å forstå kirken si: «Hvis man som kristen er usikker på hvordan Dnk offisielt forholder til lærespørsmålet om den kristne tro, er det i Bibelen og de autorative bekjennelser man finner svarene. Jeg er ikke i tvil om at en del av innholdet i Augustana og den Athanianske bekjennelse må være en trosmessig belastning for mange kristne, ikke minst blant prestene som har lovet å forkynne innholdet i dem. Mange unngår temaene i frykt for å bli misforstått. Det må være vanskelig for prestene å tale for mennesker som stenger døra for mennesker som gjerne ville være med på «bryllupsfesten», men som kanskje mangler noe på å være rettroende og derfor blir stengt ute. (konf. lignelsen om de fem brudepikene som mangler olje på lampene sine og blir stengt ute fra festen).

Flere og flere av kirkens ledere mener formuleringene om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde og har vært skadelige for mange. Prestene er ikke lenger av hjertet overbevist om at ovennevnte bekjennelser er de sanne og rette veiledere i troens sak. De er begge i utakt med kirkens forkynnelse. Det har skjedd mye i kirken siden 1530, og derfor kan ikke kirken bare gjenta formuleringene slik de lød i den gangen.

Når det gjelder dåpen, forkynner ikke kirken lenger Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Prestene taler ikke lenger om “barnas Infantium” (barnas grenseland) der udøpte barn må være uten Guds nærhet, (når de dør), men slipper helvetes ild. Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: “Guds kraft er ikke begrenset til dåpen.”

Biskopenes ansvar

Lederen av en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011 (Kjent inventar i nytt hus) for å drøfte framtidens kirkeordnings sa:” Vi behøver ikke å bry oss så mye om Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse. Gruppen benyttet seg ikke av sjansen til å gjøre noe med det, til tross for at det ikke levnes noen tvil om hva som venter vantro og syndere.

På årets Kirkemøte ble kirkens troslære igjen tatt opp til drøftelse, men heller ikke denne gangen ble noe gjort med de to ubibelske trosartikler som er i utakt med kirkens forkynnelse. Det er biskopene som har ansvar for kirkens troslære. Ingen av dem tror på et fysisk helvete og helvetesdebatten splitter de kristne.

Vi tilhører den lutherske kirke

Luther mente vi burde avstå fra å si noe om det evige liv. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen da Augustana ble til. Verden går ikke lenger opp i ild eller forsvinner i syndfloden. Historiens avslutning må vi overlate i Guds hånd.

Kirkemøtet har sitt mandat fra kirkens medlemmer

Derfor må bispekollegiet komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås. Senest for to dager siden var det spørsmål i Vårt lands verdidebatt om Augustana fremdeles ble praktisert.

Kanskje folkekirken i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse? I disse står det kun: «Jesus kommer igjen for å holde dom». Dommen må vi overlate til vår Herre. Jeg respekterer biskopene for de kloke valg de har gjort i forbindelse med kvinnelige prester, homofili, og vigsel av likekjønnede. Jeg håper derfor at de vil vise den samme klokskapen og korrigere, eventuelt sløyfe de omtalte trosartiklene.

Jeg er enig med biskop Veiteberg i hennes syn på endetiden. Leste med interesse i Dagen hvor hun sier det trengs et opprydningsarbeid i kirken vår. Dette tenker jeg hun utvilsomt har rett i. Det hadde derfor vært veldig interessant å få hennes argumenter for å beholde de samme trosbekjennelsene mange av oss tenker at burde forkastes.