Verdidebatt

Det handler ikke om dem, det handler om oss

Debatten går i mange europeiske land, inkludert Norge, om hvordan myndighetene skal forholde seg til egne statsborgere som har reist og tilsluttet seg IS i Syria og Irak, og som nå vil tilbake.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Disse individene befinner seg på ulike steder, mange i flyktningleirer, etter at IS mer eller mindre er helt nedkjempet militært. Debatten blir også komplisert av det faktum at det også finnes en rekke barn som er født i «kalifatet», eller som var små da foreldrene reiste.

Til tross for trusselen om terrorisme, så har aldri IS vært en direkte militær trussel mot Europa. Terror er selvfølgelig alvorlig nok, og dens essens er å forsøke å gjøre størst mulig skade ved å spre frykt, polarisering og påfølgende kjedereaksjoner fra staten som rammes. Det skaper utrygghet ved å gi folk en følelse av at staten ikke lenger er i stand til å beskytte sine innbyggere, og at staten dermed enten må reagere svært handlekraftig eller risikere å tape politisk hvis de ikke gir en «sterk nok» respons. En respons som ikke nødvendigvis vil ha noen reell sikkerhetseffekt.

Terrorisme er også en gylden mulighet for demagoger, populister og totalitære ledere til å løfte seg selv frem, uten egentlig å måtte levere noe substansielt. De spiller på sterke følelser, noe som gir et mye større spillerom for hva man de tillate seg å si og påstå, fordi følelser svekker tilhørernes evne til å vurdere rasjonelt hvor realistisk og prinsipielt riktig skremmebildene som presenteres er.

Det sterkeste våpenet vi har mot en type krigføring som forsøker å sette oss ut av spill emosjonelt, er nettopp å ty til våre rettsprinsipper. Prinsipper som i det lange løp har gjort våre samfunn stabile, trygge og rettferdige. Som det viktig å bevare og beskytte, også under press.

For det spiller ingen rolle at de som reiste til IS hater «vestlige verdier», det som virkelig spiller en rolle er om vi verdsetter våre rettsprinsipper og demokratiske verdier sterkt nok til å ikke la oss affisere av psykologiske forsøk på å splitte og spre frykt i våre samfunn. Ja, IS-krigere og deres koner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, men det er vårt samfunn og vårt statsapparat i stand til å håndtere. De vil også utgjøre en sikkerhetsrisiko andre steder i verden, og så lenge de er norske borgere må vi ta vårt ansvar.

En internasjonal spesialdomstol vil teoretisk sett kunne være en løsning, men har en rekke praktiske hindringer og hvis det går for lang tid vil viktige bevis forspilles. Norske barn som av sine foreldre har blitt dratt inn i en terrororganisasjon, er per definisjon utsatt for grov omsorgssvikt og dermed norske myndigheters ansvar. Barna skal ikke straffes for sine foreldres valg. Vi er ikke naive hvis vi forholder oss til norsk lov og rett. Vi er et demokrati. Vi må ha tillit til våre rettsinstanser og hjelpeapparat. Det må aldri terrorister få mulighet til å rokke ved, det er slik de vinner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt