Når flerbrukshus skal erstatte kirkebygg

Norge er kjent for sine vakre stavkirker og mange unike kirkebygg. Nordmenn som emigrerte til Amerika bygget kirker; til tross for magre inntekter de første årene. Sjømannskirkene ble et viktig samlingssted for å ivareta sjøfolk. Her kom de med sin barnetro, sorger og gleder. De opplevde fellesskap med landsmenn. I dag er tallet på andre yrkesgrupper høyere enn sjømenn, og navnet er byttet til Den norske kirke i utlandet. Betegnelsen kirke er fremdeles brukt, selv om det er flere andre aktiviteter i kirkebygget enn gudstjenester.

I Norge bevilges det enormt med penger til idrettsanlegg, selv om det er en relativt lav andel som benytter dem. Når det gjelder kirkebygging derimot, må det nytenkning til. Dette er et krav fra bevilgende myndigheter og alle som er kirkefremmede.

Til alle tider i ulike kulturer, har det vært viktig med hellige steder. Her kunne en søke trøst og kraft til å bære sykdom og motgang. Folk kunne samles til lovsang og bønn. Norge er gradvis blitt et flerkulturelt land. Mens kirkebyggingen i Norge raskt reduseres, skapes det nye gudshus. Mange av disse religiøse samlingsstedene er påkostede bygg med ulike ikke-kristne symboler.

Nordmenn ønsker å være inkluderende, men de kan lett ekskludere sin egen kristenarv.  Vekk med kirken, inn med flerbrukshus, er det nye slagordet. I norske folkeeventyr var trollene livredde, dersom de luktet kristenmanns blod. I dag tror vi ikke på troll. Det er mennesker, de opplyste enhodede skapningene som opplever kirken og dens kulturarv som truende.

I alle folkegrupper feires det overgangsritualer relatert til fødsel, ungdom, ekteskap og død. Det betyr mye å ha en god ramme rundt slike seremonier. Høytiden i et kirkebygg, kan ikke erstattes av et hvilket som helst forsamlingslokale. Mange av oss trenger å føle kontakt med noe større enn oss selv – dette gjelder både i forhold til glede og sorg. Finner vi ikke det vi trenger i vårt nærmiljø, søker vi videre i andre trossamfunn og interessegrupper. I stedet for å ha en trygg forankring, skapes det en indre uro. Grunnleggende eksistensielle spørsmål har behov for svar: Hvilken mening har mitt liv, hvem er jeg, hvor kommer jeg fra og hva går jeg til?

Bærumspolitikere er blant flere som har vedtatt sin nye kommuneplan. Flerbrukshuset på Fornebu skal skape kontakt på tvers av generasjoner, frivillige organisasjoner og næringsliv skal få maksimal utbytte. Søkende mennesker kan shoppe mellom religiøse aktører og humanetisk forkynnelse. I Nittedal har kommunen er kirken integrert som en selvstendig enhet i et flerbrukshus. En løsning som burde bli vurdert både i Bærum og andre som skal gjennomføre nye kommuneplaner.