Trenger alle hender

Utfordringene vi som samfunn står overfor er kjent: Eldrebølgen innebærer at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt, samtidig som utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Sagt på en annen måte vil en stadig tyngre bør havne på stadig færre hender. En slik utvikling setter utvilsomt press på velferdsstaten. Nøkkelen for å møte denne utfordringen er å få flere i arbeid – og vi er avhengige av næringslivet for å få det til.

Trenden må snus

Det siste tiåret har utviklingen gått feil vei: Fra 2008 og frem til 2017 gikk andelen voksne i arbeid ned fra nesten 72 prosent til 67 prosent. Selv om trenden nå har snudd, og andelen økte med nesten et prosentpoeng mellom 2017 til 2018, har vi fortsatt en lang vei å gå bare for å komme tilbake igjen til nivået før
finanskrisen. Det er en utfordring både for velferdsstaten og for den enkelte.

Vi vet at det er lite som er mer viktig for oss mennesker enn å ha en jobb å gå til. Gjennom jobben er vi en del av et miljø, vi opplever utfordringer og mestring, vi bidrar til verdiskaping og vi får en større økonomisk uavhengighet. Alt dette er viktig for menneskers selvfølelse og livskvalitet.

Regjeringen ønsker at flere skal
inkluderes i arbeidslivet. Det er bakgrunnen for at vi i 2018 startet inkluderingsdugnaden. Den innebærer at offentlige og private aktører jobber sammen for å inkludere flere som i dag står utenfor. Grunnen til utenforskap er sammensatt. Noen sliter med å få fast jobb fordi de har hull i CV-en, andre holdes utenfor fordi de har en nedsatt funksjonsevne. Noen sliter med å komme inn i arbeidslivet av helt andre årsaker. Felles for de fleste er uansett et ønske om og evne til å bidra til samfunnet og i arbeidslivet hvis de får en sjanse.

Vi har satt oss ambisiøse mål: Fem prosent av alle nyansettelser i staten skal være av personer som av en
eller annen grunn sliter med å komme seg inn i arbeidslivet. Men skal vi få til endringer som monner, trenger vi at handlekraftige private aktører også bidrar til å dra lasset.

I næringslivets interesse

Mange private arbeidsgivere er gode allerede i dag. I fjor besøkte jeg den lille bedriften Snekker Lars i Funnefoss på Romerike som har tatt inn både nyankomne flyktninger og folk på arbeidstrening fra Nav. Mange større bedrifter gjør lignende ansettelser. For eksempel har Telenor jobbet systematisk med å ta inn funksjonshemmede og folk med hull i CV-en gjennom sitt prosjekt Telenor Open Mind.

Fra regjeringens side skal vi jobbe med å legge enda bedre til rette for at private selskaper kan ta dette ansvaret, for eksempel gjennom en forsterket lønnstilskuddsordning. Men det vil også kreve noe av næringslivet – først og fremst at man er villig til å satse på de som ikke har en A4-bakgrunn.

Og la meg slå fast med en gang:
inkludering i arbeidslivet er en god deal for alle parter. Jeg har allerede nevnt noe av grunnen til at en jobb å gå til er viktig for folks livskvalitet, så la meg hoppe rett over til hvorfor det er en god deal for samfunnet og for næringslivet.

Flere mennesker i jobb har særlig to store gevinster for samfunnet: Nummer 1 er at det gir større skatteinntekter som igjen finansierer velferdstjenestene våre, og nummer 2 er at det gir lavere utgifter i form av offentlige støtte­ordninger til dem som står utenfor. I tillegg er det påvist at det å ta del i arbeidslivet har en positiv helsegevinst, så vi kan også medregne at offentlige utgifter på dette området blir lavere enn de ellers ville vært.

Konkurransedyktig skattenivå

Heller ikke for næringslivet handler inkludering i arbeidslivet om ren idealisme og gode hensikter. Tvert imot er det i høyeste grad i næringslivets egeninteresse. Dersom vi ikke klarer å få flere ut i arbeid er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne møte
eldrebølgen og andre utfordringer uten kraftige skatteskjerpelser – uavhengig av hvem som sitter i regjeringen. De av oss som ønsker et fortsatt ansvarlig og konkurransedyktig skattenivå må derfor gjøre det vi kan for å sikre at flest mulig av dem som kan, får sjansen til å bidra i arbeid. En skal heller ikke kimse av effektene det har på arbeidsmiljøet i et selskap når noen som ellers ville stått utenfor tas inn i varmen.

Jeg leter stadig etter flere løsninger for hvordan vi kan inkludere flere i
arbeidslivet, til det beste for den enkelte, samfunnet og næringslivet. Derfor har jeg invitert noen av Norges største arbeidsgivere – blant annet Posten, Equinor, NorgesGruppen og Orkla – til et toppmøte om hvordan næringslivet kan bidra til å inkludere enda flere.
Regjeringen skal selvsagt jobbe for bedre inkluderingsdugnad, men næringslivet må også ta ansvar.

Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H)