Ikke-viten
Det er det du kjenner når du forstår at du er gravid, lenge før du egentlig kan vite det, og som er en ikke-viten, men som allikevel er noe du vet. Det er det som rører seg mellom to mennesker som møtes og som kjenner at det skal bli oss, selv om det er usagt og en helt grunnløs tanke. Det er det som skaper en plutselig opplevelse av glede midt i et sorgfullt og tungt sykeleie. Det er det som tenner engasjementet ditt, som gjør deg sint og opprørt og kamplysten-og som gjør at du våger noe ekstra.
Sanna, 13 år, hun har virkelig våget noe ekstra, for hun ble så lei av at folk (les: voksne) kalte Downs for en sykdom. Hun laget like godt en liten film som forklarer forskjellen på å være syk og å ha et ekstra kromosom. Hun viser at hun og venninnen, Julie, som begge har kromosom 21, kan masse og ikke ligger syke i senga. Hun understreker at venninnen er viktig for henne, for hun har erfart at sammen har vi det bedre. Filmen er tilgjengelig på YouTube, og er vist mer enn 1,3 millioner ganger! Hun er modig, hun er et foregangsmenneske, og hun lærer oss noe om hva ikke-viten er, i tillegg til at hun gir oss viten om Downs. Forrige uke var de to på Stortinget under verdensdagen for Downs, og lærte Stortingspolitikerne om hva Downs er.
Jeg mener at vi må begynne å lytte litt annerledes til barn og unge: lytte seriøst for å få del i deres ikke-viten: i deres styrke, intuisjon og håp, det som vil være med å bringe verden framover, og skape mer himmel på jord. Vi må lytte til deres modige ytringer, og la det føre oss til å ta bedre avgjørelser. Sammen kan vi få det til. Sammen kan vi være modigere og skape en bedre verden.
Kari Mangrud Alvsvåg