Verdidebatt

Generasjon demonstrasjon

Ingen er for liten til å gjøre en forskjell, sa 16 år gamle Greta Thunberg, og startet en global bevegelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forrige fredag samlet over 15.000 skoleungdommer, studenter og støttespillere seg foran Stortinget for å utfordre politikerne til større engasjement for klimaet. Svenske Greta Thunberg startet det som har blitt en global ungdomsbevegelse, da hun aksjonerte foran Riksdagen i fjor til støtte for Parisavtalen.

Siden det har skolestreik på fredager blitt aksjonsformen, og de siste ukene har ungdommer protestert fra Buenos Aires til Bergen, fra San Francisco til Sydney. Aksjonene fredag for to uker siden var den største mobiliseringen mot klimaendringene til nå, med over 1,4 millioner i gatene globalt. Det ble demonstrert i over 2.000 byer i 130 land, ifølge nettstedet Fridays for the Future.

Utenfor klasserommet 

Generasjon prestasjon har dagens ungdom blitt kalt. De ble beskyldt for å kun være opptatt av å prestere, uten engasjement utover lekser og ambisjoner med hensyn til egne studier. Men det viste seg å være feil. Generasjon prestasjon er blitt til generasjon demonstrasjon. Ungdommer bryr seg om det som skjer utenfor klasserommet, og nå sier de ifra. I Norge har nyhetsdekningen av engasjementet avsporet litt i en debatt om gyldig fravær. En beleilig måte å slippe å forholde seg til de unges budskap på? Er det ikke bedre å lytte til ungdommene og høre på hva de faktisk sier? Hva er bekymringen deres? Hvilke løsninger foreslår de?

Ingen planet B

«No planet B» har vært et av slagordene som har gått igjen på plakater. Vi må ta vare på den planeten vi har, for det finnes ikke en plan B eller en planet B. De norske demonstrantene har vært modige. De tør å peke på hvor miljøskadelig det vil være med fortsatt oljeutvinning, og peker på ansvaret vi har for at «norsk olje koker kloden», som det stod på noen bannere. I tillegg til å kutte på hjemmebane krever også ungdommene miljøsolidaritet med verdens fattige land. Et av de tre hovedkravene som ble overlevert miljøvernminister Elvestuen var 65 milliarder kroner årlig til klimafinansiering i utviklingsland.  Dette er omtrent det dobbelte av dagens bistandsbudsjett.

Lærer av studentene

Vi som jobber på universiteter og høgskoler bør la oss utfordre og inspirere av miljøengasjementet til studentene våre. Vi har noen vaner vi trenger å endre på, særlig når det gjelder reising. I fjor reiste ansatte ved NTNU 1760 ganger rundt jorda. Her ved VID Vitenskapelige høgskole reiser vi også mye. Men vi har vi begynt å legge om til en grønnere arbeidshverdag. Videokonferanser mellom våre campus i Bergen, Sandnes, Stavanger, Oslo og Tromsø har blitt en integrert del av arbeidet. Vi reiser med tog oftere enn før, og vi prøver å finne måter å redusere utenlandsreiser på.

Men dette er også en utfordring for en høgskole som har et internasjonalt engasjement knyttet til misjon, diakoni og kirkebygging i det globale sør. Skal vi slutte helt å besøke våre partnere i Madagaskar, Etiopia eller Cuba? Skal vi ikke lenger gi stipend til studenter fra sør til våre studieprogrammer i teologi og diakoni? I tillegg til å redusere vårt CO2-avtrykk er vi også i gang med å integrere FNs bærekraftsmål i både utdanning og forskningen ved VID.

De som skal arve 

Miljøutfordringene er ikke et isolert problem, men må ses i sammenheng med fattigdom, fredsarbeid, likestilling og så videre. Vi som jobber med undervisning og forskning bør involvere elevene og studentene i våre refleksjoner rundt omstillingen til det grønne skiftet. Det er de som skal arve denne planeten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt