Fredag våknet vi til den tragiske nyheten om at to moskeer i Christchurch i New Zealand hadde blitt rammet av terror. 49 personer ble drept og rundt 20 alvorlig skadd under angrepet, som fant sted da fredagsbønnen skulle begynne.
Gjerningsmannen er ifølge Australias statsminister en «ekstremistisk, høyrevridd, voldelig terrorist» fra Australia som dro til New Zealand for å planlegge og utføre angrepene. I et manifest som er lagt ut på nettet hevder han at han ønsker å skape splittelse mellom «det europeiske folket og inntrengerne», og at han frykter et «folkemord på hvite» på grunn av lav fødselsrate og høy innvandring.
De seneste årene har religiøse mål blitt stadig mer utsatt for terror. Det skyldes i stor grad at både islamister og høyreekstreme, til tross for forskjellene mellom dem, ser seg tjent med å fremme et verdensbilde spunnet rundt illusjonen om at det nå kjempes en krig mellom den kristne og muslimske kultursfæren.
I en tid mange opplever som uoversiktlig og fremmedgjørende, kan et slikt konfliktbilde gi enkelte en følelse av overblikk, mening og hensikt. Og dessverre – for enkelte – medvirke til en radikalisering som får tragiske utfall. For å forebygge dette må vi diskutere bekymringene knyttet til religion, innvandring og kulturforskjeller på en saklig og ordentlig måte. Når innvandringsgrupper flytter seg på tvers av kontinenter oppstår kulturelle brytninger. Religiøse og kulturelle praksiser man før ikke kjente til seg til, blir synlige hverdagen vår. Det må vi forholde oss til.
Men dette betyr ikke at det pågår en sivilisasjonskrig mellom vestlige og muslimer. Krigen foregår mellom dem som møter ethvert menneske med respekt, og de som velger intoleransen. Og denne krigen foregår dypt inne i hver og en av oss.
Fredag ettermiddag satte politiet inn sikkerhetstiltak rundt moskeer i flere norske byer, før fredagsbønnen. Det er klokt. Fra tidligere sammenlignbare terrorangrep vet vi at diskusjonsforum på nettet ofte spiller en sentral rolle i radikaliseringsprosesser. Våre tanker og bønner går til ofrene og deres etterlatte i Christchurch, som har måttet lide for en meningsløs ugjerning.