Verdidebatt

KrF fra klare krav til ulne kompromisser

Det står om respekten for Norges humanistiske og kristne arv. Og om KrFs troverdighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fire KrF-representanter på Stortinget fremmet et såkalt representantforslag 13. juni i fjor. Det var presist og tydelig: 1. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre full kontradiksjon i klagebehandlingen i Utlendingsnemnda, og 2: Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at et betydelig større antall personer gis mulighet til å forklare seg muntlig ved klagesaksbehandling i Utlendingsnemnda.

Så ble KrF med i regjeringen. I Granavolden-plattformen er tiltakskravene nedskalert til mer generelle og mindre forpliktende løfter om «fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». KrF gjorde i Stortinget det kunststykket å stemme ned sitt eget forslag. Dette hadde for så vidt vært greit om Granavolden-plattformen hadde vært tilsvarende tydelig. Det er den ikke og Torhild Bransdal, en av forslagsstillerne, hadde åpenbare vanskeligheter med vagheten i Granavolden-plattformen som hun tydelig presiserte på dette punktet var en del av et kompromiss. Hun måtte nå ikle dette kompromisset en gjentatt oppfordring i forventningens form, at «den fornyede gjennomgangen» skal føre til klare forbedringer.

Ja, det skulle bare mangle. Og hvis det ikke blir «klare forbedringer» i tråd med KrFs forslag, vil dette fort kunne oppleves som et svik mot de rettssikkerhetsidealer som det haster med at Norge skal få på plass på innvandringsfeltet.

Det skal bli spennende å følge denne utviklingen. Det samme gjelder også Granavolden-plattformens punkter som omhandler konvertittsaker. I tillegg vil jeg understreke kulepunktet i samme avsnitt som lover en «engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge»! Hvor mange kan det dreie seg om tro? Tiltaket virker med respekt å melde som et bittelite engangsplaster på et åpent sår. For oss som kjenner noe til hverdagen for eldre – og for den sakens skyld, fortsatt rimelig unge, men lengeværende (mer enn 6 år for eksempel), ureturnerbare asylsøkere uten oppholdstillatelse, er det en skam at Norge i det minste ikke gir dem mulighet til arbeid.

Det står om respekten for Norges humanistiske og kristne arv. Og om KrFs troverdighet.

Tor B Jørgensen, styreleder i Mennesker i Limbo

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt