Maria Moe

1

Et politisk parti er ingen rettsstat

Det er skivebom å blande rettssikkerhet inn i en diskusjon som handler om hvorvidt en har tillit i partiet til å få nye politiske verv.

Publisert: 4. mar 2019

Jan Tennøe viser svak forståelse for særegenheten ved tillitsverv når han i Aftenposten påstår at rettssikkerheten står på spill for politikere som har fratrådt vervene sine på grunn av seksuell trakassering. Utgangspunktet for innlegget er de nylige hendelsene rundt Trond Giske og hans nesten-comeback i Trøndelag Ap. 

Kjernen i begrepet ”rettssikkerhet” er et krav om at de avgjørelsene som domstolene og forvaltningen treffer overfor enkeltpersoner, grupper og befolkningen som helhet, skal være mest mulig rettferdige og forutsigelige. Det er i lys av dette ingen tvil om at varsler innad i et parti skal behandles på en ryddig måte der alle parter får mulighet til å si sitt, selv om det ikke dreier seg om domstols- og forvaltningsvirksomhet. Men det er skivebom å innblande rettssikkerhet i en diskusjon som handler om hvorvidt man har tillit i organisasjonen til å få nye politisk verv.

Et politisk parti er en demokratisk organisasjon hvor et flertall skal bestemme om de har tillit til deg som politiker eller ikke. Å bli valgt til høytstående tillitsverv er helt annerledes enn å bli fradømt rettigheter eller pålagt plikter av domstolene eller forvaltningen: Du har selv valgt å bli politiker og å ta på deg tillitsverv. Det ligger i tillitsvervets natur at det er et privilegium som kan forsvinne hvis du ikke oppfører deg på den måten de som gav deg tilliten kan forvente.

I denne sammenheng kan man også forstå begrepet ”rettssikkerhet” i en videre betydning, nemlig at man skal kunne ta straffen sin og så starte på nytt uten å bli forfulgt av tidligere misgjerninger. Men fravær fra politikken innebærer ikke nødvendigvis at tilliten er gjenoppbygget når man kommer tilbake. Ingen har krav på noe politisk verv, eller krav på at medlemmene i partiet har tillit til deg. Likevel skal det være mulig å få fornyet tillit.

I prosessen med å gjenoppbygge tillit er det sentralt hvilke forventninger medlemmene i partiet har til deg, og hvordan disse oppfylles og eventuelt brytes. Det siste er spesielt viktig i etterkant av #metoo-kampanjen. Normene for hva som er ansett som akseptabel oppførsel har endret seg, og det som anses som uakseptabelt skal frem i lyset. Resultatet er at politikere ikke lenger kan fortsette å oppføre seg upassende mot andre og forvente nye tillitsverv.

I dette konkrete tilfellet kan det sies at Giske ikke gjorde noe som objektivt sett var galt. Men handlingene reflekterer tilbake på sakene som gjorde at han ble presset til å trekke seg i utgangspunktet. Dette gjør det svært vanskelig å gjenoppbygge tillit.

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere