Fast fastesøndag

I går var det fastesøndag, Det var Fastelavn også, men for medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var det først og fremst fastesøndag. Hver første søndag i måneden er nemlig fastesøndag for oss. Hvordan fasten fungerer i praksis, varierer litt fra familie til familie og fra person til person. Men som på de fleste andre områder har vi et ganske pragmatisk forhold til det.

Betale fasteoffer

Noen velger å faste fra middag lørdag til middag søndag, og avstå fra mat og drikke. Andre hopper over to måltider, når det måtte passe best den dagen. Det forventes ikke at små barn, gravide eller syke faster. Men alle oppfordres til å betale fasteoffer, som er de pengene man ville brukt på mat den dagen. Her er det ikke noe minimumsbeløp, men heller ikke noe maksimumsbeløp. Pengene som kommer inn hver måned går uavkortet til «de trengende», altså til humanitærhjelp. Vinn-vinn.

Men bortsett fra å betale fasteoffer, hva er poenget med fastingen? Vi tror for det første at kombinasjonen bønn og faste kan gi økt åndelig styrke og nærhet til Gud. Ved å ha større fokus på de åndelige aspektene av vårt liv, og mindre på de fysiske, blir det lettere å motta personlig åpenbaring eller svar på bønn. Kanalen er mer åpen, rett og slett. Det kan gi økt motstandsstyrke mot fristelser og synd, og økt mental klarhet til å takle utfordringer eller oppgaver. Det er også en anledning til å gi uttrykk for takknemlighet, og når man går uten mat og drikke i noen timer, setter man utvilsomt mer pris på det man normalt har tilgang til. Man kan også faste for andre; for at de skal motta velsignelser eller trøst.

Tolv dager i året

Det er kanskje litt pinglete sammenlignet med muslimenes Ramadan, med bare tolv dager i året. Og for oss er det heller ingen spesiell inngang til påskehøytiden, som jo fasten er i en del andre kristne tradisjoner. Likevel er det en viktig og integrert del av vår troshverdag.

Faste er ikke noe nytt. Det har vært praktisert siden gammeltestamentlig tid. For israelittene ble faste ofte brukt til spesielle anledninger, og for å få guddommelig hjelp. I Det nye testamente leser vi om hvordan Frelseren fastet i 40 dager og 40 netter da han forberedte seg til sitt virke. Han viste ved sitt eksempel hvordan fasten ga ham åndelig styrke og kraft.

Løfte blikket

Uten bønn er ikke fasten komplett. Da er det bare å være sulten. En kortvarig faste er bra for helsen til de fleste, men det er ikke derfor man gjør det. Hvis vi vil at fasten vår skal være mer enn bare å ikke spise og drikke, må vi løfte blikket og se den i en større sammenheng.

I tillegg til å avstå fra mat og drikke og betale fasteoffer, deltar vi på faste- og vitnesbyrdmøtet som avholdes den første søndagen i måneden. Vi har faktisk nattverdsmøte hver søndag, men hver første søndag i måneden er altså et faste- og vitnesbyrdmøte. På vanlige nattverdsmøter, som varer i én time, har vi nattverd, salmesang og tre korte taler forberedt av forespurte medlemmer i forsamlingen. På fastesøndag har vi også nattverd og salmesang, men talene erstattes av «åpen mikrofon». Vi kaller det ikke det, men det er det det er. Hvem som helst, både store og små, kan gå frem til talerstolen og dele sitt vitnesbyrd.

Alle sine barn

Et vitnesbyrd definerer vi som en personlig erklæring om vår tro på Jesus Kristus og forsoningen, at vår himmelske far lever og er glad i alle sine barn. At hans kirke er gjenopprettet på jorden i dag, og ledes av Frelseren selv, gjennom profeter i vår tid. Et vitnesbyrd er et uttrykk for selve troen, og vi tror at det vokser når vi deler det. Disse møtene er nok de jeg liker aller best å være tilstede på. Det gjør rett og slett godt å høre om andres tro og trosopplevelser. Kremboller er ikke å forakte, men faste er jammen fint det også. Ja takk, begge deler?