Verdidebatt

Støtt opp om presten!

Slitasje på presten i Den norske kirke er velkjent. Mange har "møtt veggen." Anne-Inger Lunner beskriver sitt dilemma med å prioritere presist. Hvordan skal menighetsråd, proster og biskoper tilrettelegge så prester kan leve livslangt i det løfte de gav i ordinasjonen på å skulle" forkynne Ordet og forvalte sakramentene etter den nåde Gud vil gi meg"?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Svar til Anne-Inger Lunner sitt innleg Slitasje på presten

Hvis de som er ansvarlige for personalpolitikken i Den norske kirke kan være villige til nytenkning, kan muligheter åpne seg. "Å forkynne Ordet" er naturligvis prestens primæroppgave, men det behøver ikke å bety at presten alltid skal gjøre det alene. De aller fleste menighetsråd bør kunne sørge for at mint 3-4 personer danner en gruppe rundt presten. I en av de første ukedagene settes det av en times tid, hvor man uformelt samtaler om søndagens prekentekst. Det er meget sunt for enhver prest å få innspill på hvordan andre oppfatter søndagens tekster og kan kanskje til og med få tips til salmer.

Dernest burde det ikke være slik at presten må og skal preke ved hver bidige gudstjeneste presten har ansvar for. I svært mange områder i Norge finnes det personer som har solide røtter i kristen kunnskap og som er rike på troserfaringer. De kan være deltagere i en type samtale-preken. Da bør  det settes av litt tid til å prøve seg frem i begynnelsen, og sjekke at høytaler osv. fungerer.  Eller man lar simplthen en legperson preke. Hvis man benytter seg av en slik mulighet f. eks. 2 -3 ganger i halvåret, ville man kunne gi presten litt "prekenhvile", selv om presten er liturg. Dessuten vil presten få oppleve å være i et fellesskap, som kan gi inspirasjon og åpne muligheter for å formidle kristendom i andre sammenhenger enn de tradisjonelle. Det er mange utfordinger for prestene; slik Anne-Inger Lunner, skriver. Mange savner å lese solid teologi på digitale plattformer. Andre: ungdom som gamle, vil bli svært glade for å samtale med en prest som tar seg tid til å lytte, være nær. Når presten har overskudd og tid til å delta litt i det lokale forenings- og kulturliv, åpner det seg nye dører hvor fornyelsens vinder kan blåse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt