Hva kan kristne spise?

I 3. Mosebok lanseres en temmelig snever meny. Skal det være kjøtt må det komme fra dyr med fire ben som har klauver og tygger drøv. Griser og kameler er dermed utelukket i likhet med en rekke andre former for kjøtt, sjømat, fugl og småkryp. I Apostlenes gjerninger forteller Peter derimot om en drøm hvor en himmelsk duk ble senket ned med alt av dyr og fugler, og Peter får bud om å slakte og spise. Det Gud har lyst rent skal ikke holdes for urent. Drømmen fortelles i en sammenheng hvor det diskuteres om hedninger kan bli kristne. Hvorvidt drømmen kan tolkes som en metafor i denne sammenhengen, skal jeg la stå usagt, men det er åpenbart at de kristne opplevde at de gammeltestamentlige matforordninger var utdatert og at det var fullt tillatt å glede seg over koteletter og svinestek. Jøder og muslimer har derimot videreutviklet de gammeltestamentlige reglene til strenge kostregimer.

På 60 tallet lærte vi imidlertid at katolikkene ikke spiste kjøtt i fasttiden og at dette var gunstig for norske fiskerier. Nå går vi snart inn i en ny fasteperiode, uten at det synes å prege folks meny på annen måte enn med de innledende krembollene. For hvorfor skal kristne egentlig faste? Den eneste forklaringen jeg har sett er hos Rudolf Steiner som hevder at et lettere kosthold vil gjøre det lettere å fordype seg i påskehøytidens store mysterie.

I kristenhetens historie har det alltid eksistert grupper som har ønsket å leve et asketisk liv med stort rom for bønn og meditasjon. Mennesker som har prøvd å distansere seg jordiske fristelser og begjær. Slike grupperinger finnes også innen andre religioner og blant åndelig søkende. Et fellestrekk er at medlemmene ofte har valgt et vegetarisk kosthold. Det kan ha varierte om ulike individer har opplevd dette som en form for selvpine eller som en befriende støtte i deres åndelige søken.  Det mangler historiske kilder som beskriver menneskenes egen opplevelse av det vegetariske kostholdet. Selv har jeg vært vegetarianer i over 40 år og har studert fenomenet både som ernæringsfysiolog og ut fra en vid interesse for hva det er å være menneske.

I studiene mine gjennomgikk flere undersøkelser av Syvende dags adventister. Deres utgangspunkt var en kristne bølge i USA som påminnet om at kroppen er sjelenes tempel. Det var viktig å holde tempelet rent, det vil si å sørge for en god helse. I første halvdel av 1900-tallet var det også andre som argumenterte for sammenhengen mellom vegetarkost og god helse i det jeg vil kalle den første helsekostbølgen. I Sverige var Are Waerland en viktig inspirasjonskilde, i Mellom-Europa Max Bircher- Benner  og i USA fortalte presbyterianerpresten Sylvester Graham om hvordan han spiste seg frisk med vegetarkost. Han fikk et brød oppkalt etter seg, men det var adventistene som ble de virkelige foregangsmenneskene for det vegetariske kostholdet og holdt fast ved det. Mange undersøkelser viser at adventistene har god helse og høy levealder, men det kan være vanskelig å avgjøre hvorvidt at dette skyldes vegetarkosten alene eller andre helsetiltak som et aktivt religiøst liv eller avholdenhet fra alkohol og tobakk.

I min tid som vegetarianer har jeg møtt mange som vil være vegetarianere ut fra ulike prinsipper. De vil ikke at dyr skal drepes, de tror det er best for deres åndelige utvikling, de mener at kjøttetere beslaglegger for stor del verdens matvareproduksjon eller at kjøttproduksjon bidrar til global oppvarming. De fleste som blir vegetarianere ut fra prinsipp blir det for en periode. For meg personlig kom ikke prinsippene først, men derimot det at jeg gradvis mistet lysten på pølser og biff og begynte å lengte etter smaken av biologisk-dynamiske gulrøtter. Vegetarkosten gjorde at jeg følte meg lettere, mer energisk og trivdes bedre i hverdagen. Det er mange mennesker som har lignende opplevelser og ofte er dette mennesker som arbeider aktivt med sin indre utvikling enten det skjer innenfor eller utenfor en kristen kontekst. At vi har en slik indre opplevelse kan ikke forklares ut fra ernæringsfysiologien, men det er heller ingen begrunnelse for at vi er noe bedre eller høyerestående mennesker. Det er en individuell erfaring. Hva slags kosthold vi trives med har med dypere lag av vår personlighet å gjøre, men det har selvsagt også å gjøre om vegetarkosten er ernæringsriktig sammensatt og velsmakende. For min del passer det å være laktovegetarianer. Melkeprodukter må til for at jeg skal ha den energien og mentale tilstedeværelsen som trengs i et moderne samfunn. Andre kan trives med et rent vegansk kosthold, men jeg forstår ikke veganere som begrunner sitt kosthold ut fra sitt ønske om at dyrene skal få leve. Hvis alle ble veganere måtte de fleste husdyrene dø ut og det vil være et stort savn. Mennesker og husdyr har utviklet et gjensidig fellesskap gjennom tusener av år. Jeg aksepterer fullt ut at andre spiser kjøtt, men håper inderlig at folk interesserer seg for dyrenes livsforhold. Jeg har hatt noen rystende opplevelser med industrielt dyrehold, men jeg kjenner også økologiske bønder som gjør sitt ytterste for at dyra skal få et godt liv. Deres kjøtt er ikke det billigste i butikken, men når en kjenner omsorgen som er lagt ned i dette kjøttet er likevel prisen lav. Også blant konvensjonelle bønder finnes det omsorg og bevisst ressursutnytting.

Kristne kan fritt velge hva de vil spise. Men ut fra kjærlighet til medmenneskene, dyrene og naturen, er det mange grunner for oss i den rike verden til å redusere kjøttforbruket. Dette krever kunnskap og vilje til å endre vaner. Vi kan ikke bare gomle gulerøtter og salat, men en tradisjonell bibelsk rett som linsegryte kan derimot være et godt alternativ. EAT-forskernes rapport tilråder et minimalt kjøttforbruk.  For meg virker rapporten akademisk virkelighetsfjern. Som moderne og opplyste mennesker må vi ut fra vår samvittighet og vårt eget velbefinnende selv velge det som er riktig for hver enkelt.