Verdidebatt

Svar til pastor Mæland

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Vårt Land torsdag 7. februar skriver pastor Mæland en tekst der han gjør et forsøk på å beklage at noen av hans medlemmer i menigheten malte seg svarte i ansiktet i forbindelse med en oppføring av et teaterstykke om Kongo.

Det er fint å beklage, men da må man gjøre det ordentlig. Man kan ikke beklage andres følelser, bare egne handlinger. Han beklager «at noen føler seg støtt». Når han i tillegg skriver at det ikke var meningen, er det bare én ting å si: Det skulle bare mangle. Dersom det hadde vært «meningen», ville det vært virkelig ille.

Jeg tror ikke noen tror, mener eller hevder at Mæland og menigheten hans er rasister. Ikke desto mindre er det å male seg svart i ansiktet og spille kongolesere oppfattet som rasistisk i store deler av verden. At black-face tradisjonen er lite kjent i Norge er naturligvis forklaringen på at man kan gå i en slik felle. Og det er en ærlig sak. Når man da blir gjort oppmerksom på dette er det en grei sak å beklage. Uten å sette opp stråmenn, og uten å komme med spydigheter til Antirasistisk senter.

Vi er helt overbevist om at menigheten har et varmt hjerte for barna i Kongo. Vi er overbevist om at skuespillerne ikke har et rasistisk ben i kroppen. Derfor vil en beklagelse omgjøre hele denne affæren til historie og et avsluttet kapittel. Men det holder ikke med en politikerbeklagelse der man beklager at andre følte seg støtt.

Her er et forslag på en ordentlig beklagelse: «Vi beklager at vi malte oss sorte i ansiktet. Vi ante ikke hvilke signaler vi sendte. Det gjør vi nå, og kan forsikre at dette ikke skal gjenta seg.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt