Kommentar

Samboerskapet er patriarkalsk

Kvinner taper mest på samboerskap. Ekteskapet bør derfor heies av feminister. Samboerskapet - det liberale og moderne alternativet - er blitt en patriarkalsk ordning.

Hvorfor gifte seg? Spør noen. Svaret er like enkelt som det er uromantisk: Fordi ethvert samliv tar slutt. Enten går man fra hverandre, eller så dør man fra hverandre. Og hva skjer da? Hvilke lover regulerer arv, økonomi, rettigheter?

Overraskelse. 25 prosent av alle par er samboere, og kun 20 prosent av disse har samboerkontrakt. I kontrast er 75 prosent av par gift og underlagt ekteskapsloven. Noen er samboere fordi de ikke ønsker felleseie, å arve hverandre eller lignes sammen. Men de aller fleste samboere har et samliv til forveksling likt ektefellers: De oppfatter hverandre som nærmeste pårørende, de lever som om de har felleseie, og de har ingen planer om å gå fra hverandre.

For denne siste gruppa kommer ofte de juridiske realitetene som en ubehagelig overraskelse når partneren - eller forholdet - trer ut av tida. For samboere uten felles barn har ingen arverett. Samboere har ikke felleseie, ikke rett på hverandres midler. Staten anser dem som mennesker som ganske enkelt har havnet på samme adresse.

Innstramming. I 2011 strammet to ulike høyesterettsdommer inn lovfortolkningen etter at to ulike kvinner etter lang tids samboerskap krevde vederlag fra sine eks-samboere. I det ene tilfellet varte samboerskapet i 16 år og paret hadde to barn. Mens hun tok seg av barn og hjem, bygde han opp en virksomhet som ved bruddet var verdt 5 millioner kroner. Da det ble slutt fikk hun ingen ting, og satt igjen med gjeld. I det andre tilfellet ble det slutt etter 7 år. Da hadde mannen betalt ned på sitt huslån, mens kvinnen hadde brukt penger på løpende utgifter. Ingen av kvinnene fikk medhold i retten: For samboere gjelder ikke ekteskapsloven.

Det føles feil og urettferdig at det slik samboerskap er regulert - eller snarere ikke regulert. Magefølelsen tilsier at det ikke er riktig at det eneste hun eier er maten familien har spist de siste 16 årene. Bortsett fra at det er riktig, juridisk sett.

Samboerlov? JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) har i flere år tatt til orde for en norsk samboerlov, seinest i Dagbladet i januar. De peker på et reelt problem: At en av partene - som oftest kvinnen - kommer svært dårlig ut av et brudd. Dette kommer også som en overraskelse på mange, fordi de tror at samboere har større gjensidige forpliktelser.

Men løsningen JURK foreslår er ikke god: Snarere enn å få flere inn i en lov vi allerede har, og har tilpasset og bearbeidet i mange hundre år, nemlig ekteskapsloven, foreslås en ny lov, en skygge av den første. Da vil også samboere få del i parets felles verdiskapning.

Tvangsekteskap. Samboerskap er i dag nevnt i en rekke forskjellige lover, og er definert forskjellig fra lov til lov. Å strømlinjeforme disse definisjonene er antakelig en god idé, og for den saks skyld gjerne også å samle det hele under én overskrift.

Men JURK vil gå ett steg videre, og endre de juridiske pliktene og rettighetene for samboere. Det betyr at vi går fra en aktivt til en passivt betinget samlivsform: I dag må man selv enten inngå samboerkontrakt eller gifte seg. Men om en samboerlov vedtas, vil det bety at staten tvangsinnmelder folk i en ny sivilstatus med dertil gjeldende forpliktelser, med mindre de reserverer seg.

En del av dem som ikke ønsker å gifte seg, lar være nettopp fordi de ikke ønsker å arve hverandre eller ha felles økonomi, de synes det er friere. Det er nettopp forskjellen fra ekteskap som gjør samboerskapet attraktivt. Men med en samboerlov vil et papirløst forhold ikke lenger være mulig: Staten har bundet deg til den du deler bord og seng med, med mindre du sender inn papirer på noe annet.

I praksis betyr en samboerlov at samboerskap som a-juridisk samlivsform ikke lenger finnes. Konkubinatparagrafen er dermed gjeninnført, bare at nå er ikke straffen bøter og fengsel, men tvangsekteskap light.

Samlivsforsikring. Argumentene mot å gifte seg kan vanskelig trumfe ekteskapets fordeler ved skatting, arv og skilsmisse. Å tre inn i ekteskapet er en gratis samlivsforsikring som gagner den økonomisk svakere part. I dag er det først og fremst kvinner som er fattigst - og derfor bør det også være en feministsak at flere gifter seg. Samboerskapet - det liberale og moderne alternativet - er blitt en patriarkalsk ordning.

Noen synes det er uromantisk å snakke om penger og avtaler med kjæresten. Men hvis det er romantikk en er ute etter, finnes det rikelig anledning til å dynge et bryllup ned med det. Bryllup er nettopp å gjøre en juridisk avtale til noe vakkert. Og dersom man heller vil ta det en torsdags ettermiddag og ikke si det til noen, er det akkurat like bra.

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar