Knud Skov

Cand.theol./Cand.Scient.IT
5

Når mangfoldighet kveler livet som er gitt

Alt er ikke opp til den enkelte. Vi kan ikke selv bestemme vårt eget kjønn eller fastsette datoen for når livet skal slutte. Når vi alikevel insisterer på å definere allting selv, forbryter vi oss mot Guds skapelsesorden.

Publisert: 8. feb 2019

Alle kan se mangfoldighet – i hudfarge, i høyde, i bredde, i personlighet og desverre også i, hvilke genetiske sykdommer og laster vi bærer på. Mens det til alle tider har vært fristende for mennesker å foretrekke sin egen type, lærer livet oss at vi er mange forskjellige her på jorden.

Spørsmålet om mangfoldighet endrer seg for tiden fra det ovenfor nevnte nyanserte bilde til et intolerant krav om etisk mangfoldighet for alle. Det er en del av en overgang mellom to livssyn med forskellige grunndogmer.

Den grunnleggende konflikten ligger i synet på om menneskets vilkår og rammer er gitt på forhånd, eller om de formes og dannes av den enkelte gjennom livet. Det er spørsmålet om hvorvidt noen forhold i livet er et vilkår?

Skal noe utenfor meg virkelig bestemme om jeg er en gutt eller jente, mann eller kvinne? Er det dermed gitt noen rammer for hvordan et liv skal leves? Skal noen bestemme hvordan mitt liv skal leves inntil en annen makt (sykdom, alderdom eller ulykke) tar livet av meg, eller skal jeg selv bestemme når det skal være slutt? Skal noen bestemme om opplevelsen av min kropp skal være innenfor rammen av å være mann eller kvinne, eller kan og må jeg selv forandre kjønn som jeg vil?


Bibelen og mennesket

Bibelens svar, som avspeiles i de kristne kirkers bekjennelser, er at menneskets liv er gitt av en Skaper. Det fremgår av 1. Mosebok og Paulus’ brev til romerne hvor det heter at Gud skapte dem som mann og kvinne. Som to kjønn i en skapelsesorden.

Salme 39 i Bibelen sier om Gud som livets herre: "en håndfull levedager har du gitt meg" og i Jobs bog spørges i kap 27: "hva håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?". I salme 139 nevnes det at Gud ser det enkelte mennesket i fosterstadiet ved livets begynnelse. Både i Det Nye og i Det Gamle Testamente fremgår det at mennesket har fått kall og mål med livet som henholdsvis kvinne og mann.

Bibelen viser også at menneskets overtredelser av De 10 bud er synd og har følgevirkninger. Vi møter dem i sykdom på vei mot døden, og når vi som ikkenormale kan lengte etter å være normale eller optimale i psyke og i legeme, inntil syndens lønn, døden, medfører at livet stopper.


Norm og normal

Når Bibelen beskriver opgaver, mål og roller er det et uttrykk for de skapelsesordninger som Gud har gitt. Det angår parforhold mellom kvinne og mann, det er foreldres myndighet over barn, det angår arbeidstid og hvile (den syvende dag som hviledag) og øvrighet i staten som støtte og beskyttelse av foreldres mulighet for å oppdra deres barn.

I dette perspektiv er det samfunnets oppgave å understøtte et liv som ordnes og leves etter De 10 bud. Da er vi bundet til en annen i hengivelse – primært til Gud – og dernest til ektefelle og barn. Dette er fra Guds side samfunnsnormen. Det normale liv er da å leve i samsvar med normen. Det er nettopp dét normal betyr; normer beskriver det som leves som normalt.

Når Bibelen ikke tas for sann og normene endres setter mennesket selv reglene. Så blir normene individuelle og situasjonsbundne. Den postmoderne avmontering av alt fast og forhåndsgitt har medført at alle tradisjoner og verdier har stått for skudd. I stedet for bibelske normer for det normale er det nå det personlig opplevde som er bakgrunnen for normene. Så kan man si på engelsk: "My body belongs to nobody but me", for jeg er kun meg selv nærmest. Dette står i skjærende kontrast til det Bibelen lærer.

Når Bibelen beskriver Guds kjennskap til barnet i mors liv betyr det at livet er begynt i unnfangelsen, ved sammensmeltingen av egg og sædcelle. Derfor er enhver form for livsavbrytelse ensbetydende med å ta et liv. Imot denne oppfattelsen bringes argumenter i spill som: ’Det ville ødelegge morens liv’, ’Det ville bli et liv uten kjærlighet' (som om kjærlighet kan måles etter status/penger), eller ’Kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp’. Det er argumenter for å kvele det nye liv mellom ovarie og fødsel. Dette drap strider avgjort mot de ti bud og Bibelen betegner det som en synd. 

På samme måte er det når livet blir hardt å leve; når jeg ikke lenger kan håndtere det og jeg på forskellig vis merker at jeg er en byrde for samfunnet. Da opplever vi i utlandet at det selv-normerende samfunn stiller selvmordsinstitusjoner til rådighet for den som vil ha retten til å ta sitt eget liv med en annens hjelp. Denne ’selvmordshjelp’ strider avgjort mot de ti bud og Bibelen kaller det en synd.


Grenser rykkes

På samme måte blir den gudgitte orden knyttet til kjønn opphevet. Det skjer når seksuallivet går i ett, enten det er snakk om samliv med en av samme kjønn eller følger Guds skapelsesorden. Det skjer med ideen om at ’jeg-et’ på nesten gnostisk vis skilles fra min kropp så kroppens kjønn ikke behøver å være ’jeg-ets’ kjønn. 

Det skjer når et barn ikke tiltales med det kjønn det er født med, som om kjønn kun er et sosialt konsept som kan dekonstrueres. Derved motsies naturens vitnesbyrd i for eksempel biologi og hjerneforskning, hvor det tydeligt ses kjønnsforskjeller. Dermed krenkes den bibelske skapelsesorden. Dette strider avgjort mot de ti bud og Bibelen kaller det synd.


Slik manifesteres troen på at alt kan defineres av en selv. Så blir livets mål kun meg selv og min egen opplevelse av tilfredsstillelse, i motsetning til når livet leves i kall og plikt sammen med andre. I selvtilfredsstillelse velges frigjorthet fremfor fruktbarhet og selvanerkjennelse fremfor selvhengivelse. Konsekvenser for både samfunn og den neste generasjon er uoverskuelige, og neste generasjon blir uten valg tvunget inn i denne generasjons eksperiment.


Mangfoldighetens diktatur

Når jeg gjør det normale situasjonsbestemt vil jeg ikke motsies. Motsielse vil oppleves som begrensende normer utenfra. Det er i konflikt med en naturlig erkjennelse av Guds lov i samvittigheten, for ’jeg-et’ ønsker å stoppe talen om at Gud i Bibelen kaller noe for synd.

Samvittighetens uro vil dog til stadighet sukke etter å finne den rette vei. Derfor er det kristne budskap at den som erkjenner sin synd og lar seg omvende av Guds ord blir møtt med det kristne samvittighetsfrigjørende budskap om frihet fra synd og skyld og med veiledning til å leve etter Guds normer og vilje.


For alltid tenåring

Grunnleggende er disse forsøkene på å selv bestemme over livet også et forsøk på å nekte livets gang fra barndom til tenår, til voksenliv og alderdom. Det finnes en barnlig og ungdommelig nysgjerrighet og utprøving av livet. Her er det fristende å forbli hele livet, selv om livets gang byr på andre vilkår. Når man søker å forbli i ungdommens uforpliktende og nysgerrige mangfoldighetsunivers motarbeides og kveles langsomt det liv som skal holde liv i livet gjennom forplantning og oppdragelse av neste generasjon.


Kristen respons og veiledning

I oktober ble to internasjonale kirkelige uttalelser om disse problemstillingene utgitt i dansk oversettelse. De ligger på linje med det som er skissert her for å fremholde et sunt og helbibelsk menneskesyn. 

Der sies det at ’Guds normer definerer normalen’, i stedet for at ’Menneskets omskiftelige normal definerer normen’. Mangfoldighet er etter Bibelen ikke det samme som omskiftelig, individuell selvkonstruksjon.

De to kirkelige uttalelser kan finnes på:
http://www.kirkelig-samling.dk/udtalelser

- og deler av disse er på:
https://www.fbb.nu/artikkel/salzburg-erklaeringen/


1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere