Tron-mer enn er privatsak!

Hvorfor gå i kirke eller til gudstjeneste når jegkan sitte hjemme og dyrke min private tro? Denne tendensen medprivatreligion faller inn i dagens tenkning og individualisme hvortrenden er at vi skal klare oss selv. «Jeg skal ikke prekes til. Jegkan tenke selv,» sa en yngre mann. Mange tenker som han. Ogbesøkstallet i kirker og bedehus fra Nordkapp til Lindesnes har iflere år vist en negativ trend!

Jeg opplever tidens individualisme som envillfarelse. Fellesskapet har stor betydning. Og kirkens fellesskap.Det er problematisk at man på forhånd avskriver de muligheter somgjemmer seg i kirkens fellesskap som bygger på flere hundre årstradisjoner. I kirken lever et historisk gods og alle de bilder somer overlevert oss fra tidligere generasjoner. Den som våger seg ikirken har mulighet for å komme ut av den individualistisketenkingen.

Men hvorfor skal vi klumpe oss sammen med dem somtenker akkurat som oss? Svaret er enkelt. Det er da mer fruktbart åvære i et fellesskap med mangfold? Det er nettopp dette fellesskapetsom bør prege en norsk folkekirkemenighet, noe som dessverre ikkealltid er tilfelle. Derfor holder mange med borte!

Det er ønskelig at de lokale menighetene praktisererdet folkekirkelige i folkekirken. Det betyr å være kirke forfolkets skyld, på folks premisser og med det folkelige behov somdrivkraft. Kirken skal være der for folks skyld. Tenk påbegravelsene. De blir holdt for folks skyld, på folks premisser ogmed det folkelige behov som drivkraft. Og alle slags mennesker kommeri begravelser i folkekirken!

Nå vet jeg utmerket godt at mange «personligekristne»  vil hevde at folkekirken ikke er en ordentlig kirke. Mendet må da være fullt mulig å leve med uenighet i et kirkesamfunnsom Den norske kirke? Mange medlemmer leser de hellige skrifter somannen oppbyggelig litteratur og mener Kristus og kjærligheten er detsentrale i det bibelske budskapet. Men like fullt lar det seg ikkeskjule at uenigheten i sak og ulikt bibelsyn kan gå svært dypt hosoppriktige kristne.

I dagens debatt om kirkens identitet kan det værerelevant å stille spørsmål om i hvor stor grad den kristne tro måbygge på et bestemt bibelsyn? Det vil dessverre alltid være noensom ikke makter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i standtil å respektere sine medkristne med et annet bibelsyn.

Mange er pga de ulike bibelsynene bekymret forsamholdet i folkekirken og et levende fellesskap. Det splitter merenn en bispeutnevnelse! For det vil alltid være enkelte som ikkemakter å leve med spenninger og uenighet og ikke er i stand til årespektere sine medkristne. Når flere truer med å stå utenforfellesskapet i Den norske kirke, er det selvsagt beklagelig. Mengjennom hele kirkens historie har det vært splittelser. Det kanselvsagt også skje i Den norske kirke !

Mitt håp er at det fortsatt skal finnes fellesskaphvor troen kan leves ut, hvor vi kan ha en samtale om tro og hvordanden kan tolkes i dag i vår hverdag, et fellesskap der vi søkeretter mening, trøst og håp, både i medvind og motvind. Men skal vifå slike fellesskap i folkekirken, må flere innse at troen ikke eren privatsak!