Vi trenger Kristin Halvorsen

VI TRENGER KRISTIN HALVORSEN

Av Paul Leer-Salvesen

Etter uker med unødig polariserte abortdebatter gjorde det godt å møte Kristin Halvorsen i Ole Torps sindige samtaleprogram onsdag kveld. Hun viste oss hvordan det er mulig å reflektere over vanskelige bioteknologiske og etiske problemstillinger uten å bygge primitive gjerder mellom partiblokkene. Det første vi bør be regjeringen gjøre nå, er å legge press på Kristin Halvorsen for at hun kan få fortsette sitt viktige arbeid som Bioteknologirådets leder frem mot den nødvendige revisjonen av loven. Hun kommer fra SV og kvinnebevegelsen, men har til fulle vist at hun kan kommunisere med etisk engasjerte mennesker i andre grupper. Vi trenger slike brobyggere nå. Bioteknologifeltet trenger det.

Vi har ikke bruk for flere politikere som får seg til å si at en borgerlig flertallsregjering gir en historisk sjanse til å endre abortloven. Vi trenger heller ikke politikere som hevder at å flytte behandlingen av en håndfull søknader om tvillingabort til nemndbehandling slik flere fagmiljøer har bedt om, er et angrep på kvinners autonomi, selvbestemt abort og kvinners reproduktive helse. Vi trenger alt annet enn to hylekor som fra hver sin skyttergrav gjør sitt beste for å karikere den andre parts standpunkter. Vi trenger etiske samtaler. Vi trenger kort og godt Kristin Halvorsen.

I tiden som kommer må fagmiljøene, Bioteknologirådet og til syvende og sist våre politikere ta stilling til en rekke etiske dilemmaer som utviklingen innen medisin og biologi med nødvendighet fører med seg. Det gjelder langt mer enn abort, selv om kunnskap om arv og mulige sykdomsforløp kan være relevant også for dette spørsmålet. Men det stanser ikke her. En må også ta stilling til nye behandlingsmetoder, også prenatale, helt ned på cellenivå. Her behøver vi gode, edruelige etiske samtaler der fagfolk, lekfolk og politikere kan møtes og utveksle meninger, erfaringer og verdistandpunkter. Vi trenger Kristin Halvorsen og et oppegående Bioteknologiråd.

Jeg er ikke sikker på om KrF bør feire partienes vetorett som en seier. Som kjent har de fire partiene blitt enige om at de ikke skal legge frem noen forslag til endringer i Bioteknologiloven uten at alle er enige. Dette tolkes med rette eller urette som at KrF nå kan blokkere enhver endring. Dermed har man partipolitisert feltet fullstendig, og KrF får nå skylden for at eggdonasjon ikke tillates og at enslige kvinner ikke kan få medisinsk assistert befruktning. Slik styrkes inntrykket av at det er KrF mot røkla i alle spørsmål som har med abort og bioteknologi å gjøre. KrF har selv satt seg i denne situasjonen, slik jeg oppfatter det fra utsiden.

Denne debatten er mer omfattende enn «KrF mor røkla». Slik jeg oppfatter det, finnes det ulike syn i de fleste partiene, og slik bør og må det være i alvorlige etiske spørsmål. Det er derfor Kristin Halvorsen må få fortsette som leder av Bioteknologirådet. Hun har skjønt det, og hun kan kommunisere langt utover de polariserte hylekorene som nå dominerer debatten.