Kurdisk vekkelse

Zarathustra – det klinger fjernt og lukter krydder. Kanskje gjør Nietzsche med et av sine hovedverker, Also Sprach Zarathustra (Slik talte Zarathustra) det nærere – men vi skal ikke la oss lure, Nietzsche sto så langt fra Zarathustras fredsbudskap som tenkelig er. Det er her Nietzsche for første gang tar i bruk ordet «overmennesket», som Hitler likte godt og utviklet sine gale teorier fra.

– Historisk person 

Kurderne anser Zarathustra som sin, han virket i deres område – hvis han over hodet har eksistert. Mange forskere antar at Zarathustra har vært en historisk person på linje med Buddha, Jesus og Muhammed. Andre at han var en myte som europeiske forskere gjorde til profet for at iransk ­religion skulle ha en lederfigur som ­andre kjente religioner. I alle fall, zoroastrismen var statsreligion i de iranske rikene i Det nære Østen mellom ca. 600 f.Kr. og 630 e.Kr. – i en tid da iransk religion kunne påvirke både jødedom, kristendom og islam, som alle utviklet seg i et religiøst klima dominert av zoroastrismen. Før islam kom på banen på 600-tallet og fortrengte det hele.

Universets likevekt

Mange kurdere ser zoroastriske symboler og tanker som identitetsmarkører for sitt land, men få har bekjent – eller turt – å bekjenne seg til religionen. Før nå. Det pågår en zoroastrisk vekkelse i landet, hvor spørsmålet om ­nasjonal identitet er et stort ­poeng. Til syvende og viste det seg om et inderlig ønske om å kunne fraskrive seg islamsk identitet. Og kampvåpnene er – slik Zarathustra foreskriver – gode tanker, sann tale og gode gjerninger. Universet – mente vismannen – er opprinnelig i en slags likevekt, og likevekten forstyrres av at det onde blir oppmerksom på det gode og misunner det og vil besitte det. Da legger Gud len plan for å uskadeliggjøre det onde for godt.

Talskvinnen

Den danske Weekendavisen gjengir samtaler med moderne zarathustratroende, blant andre en sentral talskvinne for religionen – Awat Darya – som beskrives som ikke akkurat prototypen av åndelig leder, hun «er iført stiletter og moteriktig jakke og ledsages av en skjødehund i bånd». Til avisen sier hun:

«Den kulturen vi har i dag, er ikke kurdisk. Maten vår, klærne, talemåtene, vanene og alt mulig stammer ikke fra de araberne, som har holdt Kurdistan under islamsk åk. Opprinnelig har vi en vakker kultur, som ikke skiller mellom menn og kvinner. I Zarathustras salmer, Gathaene, nevnes ikke menn og kvinner, det er kun snakk om mennesker»,

Hun har allerede påtatt seg rollen som religionens offisielle­ talskvinne overfor myndig-­hetene.

Akilleshel

Spørsmålet er – ­etter all uroen i egnen: Kjenner en akilleshelen, det sårbare punktet, fellen som liggere der – nemlig at den religiøse vekkelsen til syvende og sist avslører seg som et politisk prosjekt innpakket i åndelig retorikk. Da er verden like langt og Kurdistan det samme, neste steg er vold, og da er kampen over – hva slags identitet har man da, når Zarathustras freds- og frihetstanker ligger i grus. En av denne verdens eldste, levende trosretninger holdt ikke, den heller.

Med budskapet om rettferdighet - vilje til høy etisk bevissthet, forakt for løgnen, positiv holdning til fremtiden og betydning av frihet - kan man jo håpe på fornuft. Kurdistan trenger neppe en ny fraksjon. Et av profetens ufravikelige «krav» er at religionene må leve sammen i gjensidig forståelse. I en preken sa Zarathustra: «Dere som søker kunnskap, lytt varsomt til det jeg sier å ta imot sannhet i lys av fornuft, fordi det er mulig for hver og en å leve med sammen, med forskjellig tro»

I det skjulte

Den nye vekkelsen pågår, det meste skjer i det skjulte, det er for risikabelt å være synlig - foreløpig. Men kurderne står ved et tre og en visdom som muligens strekker seg 3.500 år bakover i tid. Det skulle holde for en identitetsmarkering.

En vakker historie til slutt: Weekendavisens reporter gikk seg på et lite tempel som var gjemt inne i en garasje. Her samlet det seg en menighet.

En menighet som er helt ny og veldig, veldig gammel på ­samme tid.