Verdidebatt

Hvor skiller vi lag, kristenfolk?

«Troen på Gud skiller ateister og religiøse, men etikk og verdier kan være sammenfallende: medmenneskelighet, likeverd, sannhet, ærlighet, innsatsvilje og kampen for menneskets beste.»

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Oslo Symposium annonserer nå for femte gang sin konferanse i Oslo 15. og 16. mars, og 32 talere er avbildet på nettets reklameplakater, deriblant Civitas leder Kristin Clemet og Klassekampens nyhetsredaktør Mimir Kristjansson. Arrangørene representerer for egen del et lavkirkelig segment religionshistorikeren Ingrid Vik har omtalt i sin bok «Guds lobby», og hvor boken avsluttes med følgende advarsel: «Det er på tide å slutte å se på norske kristenkonservative miljøer som en ufarlig minoritet...» Flere aktive kirkeledere har også reagert med advarsler mot det som skjer, og  Oslo-prosten Trond Bakkevig kalte før forrige konferanse arrangørens livssyn for en "annen religion". (Vårt Land 8.3.17) Jeg har spurt meg selv om dette var en spontan, kritisk slengbemerkning, eller om det kan ligge faglige vurderinger til grunn for prostens bekymring? Som religionskritiker og livssynsdebattant har jeg nemlig for egen del i lengre tid grublet over denne problemstilling. Gjennom mer enn femti år har jeg rettet et kritisk søkelys mot forkynnelse og aktiviteter i deler av kirkelivet som jeg har ansett for «avvikende» og endog skadelige. Mine motparter svarer at jeg er «kristendomshater». Men jeg vil gjerne hilse tilbake, og hevde at avstanden mellom trosretninger med kristen merkelapp etter min erfaring kan være større enn forskjellen mellom et humanistisk og et kristent livssyn. Troen på Gud skiller ateister og religiøse, men etikken og verdier kan være sammenfallende: medmenneskelighet, likeverd, sannhet, ærlighet, innsatsvilje og kampen for menneskets beste.

Men i den «kristne» verden kan man møte mengder av varianter som hverken sammenfaller med kirken i gata vår eller med verdisynet til «folk flest». Man møter mirakelpredikanter, profeter, dommedagsforkynnere, barnefrelsere, demonutdrivere, fastende asketer, kjønnsseparatister, pietister og maktpolitikere. Dette er vel ikke mer «den samme religion» enn enn Rødt og Høyre er samme parti?
Den religionsvarianten som nå inviterer til sin konferanse i Oslo, er mest opptatt av å fremme sære kampsaker og politiske egeninteresser, og må etter min mening anses som en del av dette annerledes-mangfoldet, som Ingrid Vik og Trond Bakkevig påpeker.  Det er forståelig at offentlige og andre politiske ledere ikke til enhver tid er oppdatert om de ulike utgaver av tro og praksis som nå finner nye plattformer på betong og nett, men jeg mener likevel det er beklagelig at endel av disse spektakulære aktiviteter ikke blir avvist av oppdaterte samfunnsaktører.
(En endrer versjon av denne artikkel har vært trykket i Aftenposten.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt