Kampen mot tausheten

Hvert år dør nærmere 47.000 kvinner og jenter som følge av farlige aborter, og millioner ­sliter med senskader og alvorlige helseplager som følge av slike inngrep. Likevel er mange kristne skeptiske til ­bistand som støtter informasjons­arbeid og helsetiltak rettet mot reproduktiv helse fordi de har etiske motforestillinger mot abort.

Det er dette som er bakgrunnen for Trump-administrasjonens såkalte «gag rule», eller munnkurvregel. Regelen forbyr offentlig amerikansk støtte til ­bistandsorganisasjoner som driver med opplysningsarbeid om reproduktiv helse dersom arbeidet også innbefatter opplysning om abort.

Prevensjon redder liv. Det er forståelig ut fra kristen tenkning om livets verdi at kristne bistandsorganisasjoner er skeptisk til å støtte abort. Men en ensidig avvisning tar ikke høyde for hvor komplisert denne problematikken faktisk er.

Manglende tilgang til reproduktiv helse utgjør den største trusselen mot kvinner verden over. Komplikasjoner i forbindelse med fødsler og svangerskap er den viktigste dødsårsaken til kvinner mellom 15 og 19 år i utviklingsland. Kvinnekonvensjonen gir kvinner selv rett til å bestemme hvor mange barn de vil ha. Likevel er millioner av kvinner fratatt muligheten for familieplanlegging på grunn av diskriminerende lovgivning, mangel på informasjon og dårlig helsetilbud. 225 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide har ikke tilgang til prevensjon, hovedsakelig på grunn av fattigdom, ifølge FN.

De kvinnene og jentene det her er snakk er i svært sårbare situasjoner, uten noen reell mulighet til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. FN har beregnet at om lag 120 millioner jenter i verden har opplevd å bli tvunget til sex eller blitt utsatt for vold fra partneren i løpet av livet. Omlag 20 prosent av alle kvinner har blitt utsatt for seksualisert vold som barn, og nesten 750 millioner kvinner ble gift før de fylte 18 år. I områder som er rammet av krig og konflikt, eller der mennesker er på flukt, er kvinner ekstra utsatt for voldtekt og seksuell utnyttelse.

Bryter tausheten. Voldtekt, seksualisert vold og andre overgrep mot kvinner har vært og er fortsatt tabubelagt mange steder i verden. Det krever mot å våge å snakke om disse temaene, og fjorårets fredsprisvinnere har vist nettopp et slikt mot. «Å lukke øynene er det samme som å være medskyldig», sa Denis Mukwege i talen sin i Oslo desember. Sammen med sin medprisvinner Nadia Murad er han blitt et symbol på kampen mot seksualisert vold mot kvinner som våpen i krig.

Sammen med mer enn 3.000 andre jesidi-jenter og -kvinner ble Nadia Murad utsatt for voldtekt og andre overgrep i IS-kontrollerte områder av Irak. Overgrepene var planmessige, og inngikk i en militær strategi. Murads stemme har bidratt til økt bevissthet rundt problemet og forhåpentligvis vil også stigmaet for ofrene gradvis brytes ned.

En menneskerettighet. Reproduktiv helse er en menneskerettighet. Men den er ikke sikret for kvinner som lever i fattigdom eller i områder med vold og konflikt. Vi lever i en brutal verden, der unge jenter blir gravide etter voldtekt og det å gjennomføre svangerskapet vil gi alvorlige senskader, og der taushet og mangel på informasjon gjør at kvinner i desperate situasjoner tar grep og ender med å skade seg selv og barnet de bærer.

Dersom Trumps gag rule er motivert av å redde liv, må en spørre seg om det har vært effekten. Eller om bortfallet av halvannen milliard kroner som gikk til organisasjoner som fremmed reproduktiv helse og trygge fødsler har ført til flere ikke-planlagte graviditeter og dermed flere utrygge aborter og mødredødsfall.

Ifølge legetidsskriftet Lancet betyr ikke økt mulighet for trygge aborter det samme som at etterspørselen vil øke. Med andre ord kan man redde mange liv dersom bistandsorganisasjoner får drive opplysningsarbeid og tilby prevensjon. Også hjelp til medisinsk forsvarlige og nødvendige aborter bør være en del av dette arbeidet.