Asbjørn E. Lund

35

Hvor stammer mening og hensikt i naturen fra?

Tilsvar til ‘Naturens mening’; innlegg i VD 27. januar 2019

Publisert: 28. jan 2019

Når vi betrakter livet og universet, så må vi gjøre et grunnleggende valg: Enten er de et produkt av en intelligent skaper/designer, eller så er de et kosmisk slumpetreff -her. Det å tro at tilfeldigheter som opererer over tid kan skape den informasjonen som finnes i en levende celle, krever enormt stor tro. DNA i en celle tilsvarer 8 tusen bøker. Like fullt er informasjons lagringskapasiteten i DNA utenfor enhver fatteevne -her. Det er gjort anslag på at den nødvendige informasjon i alt levende som noensinne har eksistert, kan få plass i en teskje. I tillegg ville det i denne teskjeen være plass til all skriftlig informasjon i verden pr. d.d -i DNA-form. DNA ikke bare lagrer informasjon, men behandler også informasjon. Informasjonsbehandlingen det bedriver er mye mer avansert enn noe menneskeskapt program (Bill Gates).

Om livet bare utviklet seg gjennom en serie av tjenlige uhell, så hadde det ingen endelig hensikt, mening eller verdi. Hvordan kan snakk om rett/galt, verdi eller mening henføres til et univers uten mening eller hensikt? Men om det er en skaper, så er også hensikt involvert. Verdi, samt rett og galt, kan bare gi mening om det finnes et objekt som besitter verdi og en person som bestemmer verdier og hva som er rett og galt. Om mennesker utviklet seg blindt, uten mening eller hensikt, er de bare objekter som ble klar over seg selv og proklamerte sin egen verdi. Våre verdier ville da være fullstendig vilkårlige, meget subjektive, og oppfatninger om rett og galt vil endre seg over tid. Men om menneskeheten er dannet ved skapelse, er dets verdi bestemt av den ene som laget det. Da har det en bestemt verdi. Bare i kontekst av teisme, kan livet ha en allmenngyldig hensikt.

Å beskrive livet uten iboende hensikt og verdi, er en fremmedgjøring av livet. Naturvitenskapen kan ikke trykke denne reduksjonistiske tenkemåten inn over dagens kultur. Jeg oppfatter din [Hessen, red.anm.] lengre utgreiing som en måte å komme til rette med dette på. Men om livet ikke har hensikt om det bare lever i 100 år til, vil det ikke få noen økt hensikt/verdi om det skulle eksistere i diverse årtusener ekstra. Eksistensen må ha hatt en hensikt, for at livet skal ha iboende og allmenngyldig verdi. Vi kan bare, som du gjør, hevde at noe er galt, dersom det finnes noe som er evig 'rett'. Hvorfor skulle det finnes verdier og noe som er rett/galt, dersom vi er resultat av tid, samt materie og tilfeldighet/naturlover. (Naturlover krever dessuten en forklaring i seg selv..) Om mennesket kom fra intet, så er alt tillatt. Det er ikke den type verden noen vil ønske å leve i.

Alle levende systemer er avhengig av homeostase, likevekt i forhold til omgivelsene, for sin eksistens og selvoppholdelse. Det er et første prinsipp som står i sin egen rett, og ikke kan utledes av noen livsprosess, evolusjon inkludert. En slik streving er knyttet til et 'selv', selv i de minste bakterier. Det kan ikke nektes at en dyp intelligens er til stede i livet, dets virkemåte og historie. Men det er nettopp hva moderne neo-darwinisme gjør. Den står i fare for å fremmedgjøre oss for selve livet. Også i natursammenheng er det mer konsistent å se forvaltning av skaperverket i forhold til en skaper, med mange verdifulle og likeverdige mennesker. I naturalistisk sammenheng, har det fra starten av vært et utslipp av giftige gasser, som ikke favoriserer noen form for liv. Hvordan kan klimaendringer ut fra  evolusjonistisk syn, i første omgang innebære annet enn en kamp for tilværelsen, der de best tilpassede og mest ressurssterke overlever på bekostning av de svakere?


3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere