Gjennomsnittseleven har redusert fraværet sitt med 20 prosent etter at fraværsordningen ble innført i 2016. Dette meldte forskningsstiftelsen Fafo i en ny rapport på fredag, laget i samarbeid med SSB på bestilling fra Utdanningsdirektoratet.
Det er oppsiktsvekkende gode tall. Om en bedrift kunne vist til samme endring på så kort tid, ville trolig andre bedrifter flokket seg rundt for å høre hvilke tiltak som var satt i verk. For selv om det bare er 15 timer i året per elev, blir de samlede tallene store. At flere møter opp, gjør skolehverdagen mer motiverende for både elever og lærere.
Det har vært mange dårlige og sensasjonspregede argumenter mot fraværsgrensa. Trafikklærere har fryktet slitne og trafikkfarlige elever. Enkeltsaker er blåst opp i mediene om at elever måtte dokumentere deltakelser i begravelser.
Fraværsgrensa innebærer at elever ikke kan ha mer enn 10 prosent ugyldig fravær for å få karaktergrunnlag i hvert enkelt fag. I tillegg har rektor myndighet til å skjønnsmessig la elever med opptil 15 prosent fravær få karakter. Innføringen av fraværsgrensa vakte en del protester. Blant de mest kritiske var Elevorganisasjonen (EO), som hevdet de svakeste elevene ville bli rammet. Om elever ikke møtte opp på skolen, var det skolen som gjorde noe galt, og ikke eleven, ifølge EO.
Fafos rapport gir delvis medhold til dette argumentet. For selv om den overordnede konklusjonen er at fraværsgrensa virker, så skriver de samtidig i rapporten at «flere intervjuer underbygger at fraværsgrensen går på bekostning av det en helsesykepleier omtalte som 'de aller, aller svakeste elevene'».
Om fraværsgrensa fører til at de aller svakeste elevene får det vanskeligere, må det mottiltak til. Vi forventer at Kunnskapsdepartementet er på vakt. Minister Jan Tore Sanner snakker om et ellevte skoleår for å ruste svake elever for videregående – det kan være en mulig løsning. Det er i alle fall i strid med enhetsskolens prinsipper at de svakeste skal ofres for andres framgang. Likevel mener vi Fafos rapport bekrefter at fraværsgrensa virker. Den hjelper flere til å fullføre, med bedre resultater. Vi samfunnsborgere har rettigheter, men vi har også plikter – det er også skolen oppgave å lære elevene dette.