Verdidebatt

Ville Pride-deltakelse utfordret Sadrak , Mesak og Abed- Nego.

Profeten Daniels venner som ikke ville bøye seg for gudebildet av Nebudkanesar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land`s kommentator Håvard Nyhus, er plaget av Kjell Ingolf Ropstad som ikke vil gå i Pride og forsøker å "dytte" Ropstad på plass i sin nylige artikkel"Innbuet med mening"

Nyhus er av den oppfatning at statsrådsembedet skal løftes ut av den trivielle politiske meningshverdagen og at deltagelsen er større en den personen som deltar, og at statsråd Ropstad derfor må delta - uansett Ropstads personlige eller politiske preferanser, utelukkende fordi han er statsråd.

Problemet er at Nyhus, og svært mange andre meningsytrere og redaktører, dermed gjør dette  til det store bekjennelsesspørsmålet . Har man et minstemål av solidarisk toleranse - eller ikke , og uten deltagelse har man i beste fall ingen troverdighet , og kanskje man bør anses som hatefull.

Og , Pridefeiringen er jo bekreftelsen på vårt vidåpne  og gode demokrati , hvor enhver har rett til å stille seg opp på sin egen bruskasse og rope ut  ; «dette tror jeg på» – også de som tydelig forkaster/avskyr tradisjonelle ekteskap og som hyller radikal kjønnsideologi.

Som f,eks foreningen FRI.

Derfor er Pride først og fremst en politisk hyllest til radikal kjønnsideologi og ikke en folkefest i alle regnbuens farger hvor alt dreier seg om den grenseløse kjærligheten.

FRI står som initiativtaker , arrangør og medarrangør , direkte eller indirekte for de fleste Prideparader her i landet. FRI står også direkte eller indirekte bak oppfordringen om å heise regnbueflagget på kommunale flaggstenger.

FRI forfekter også en radikal kjønnsideologi der alle typer kjønn og kjønnsuttrykk,  skal betraktes som normalvarianter. Det samme gjelder for alle seksuelle handlinger mellom samtykkende voksne og alle typer samliv.

FRI oppfordrer dessuten til, og anerkjenner, at to menn har rett å til frata barnet en mor , (i tilfellet surrogati) og likeså at to kvinner har rett til å frata barnet en far, gjennom kunstig inseminasjon og hvor foreldreskapet består av mor og medmor.

I foreningen FRI’s ideologi er betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av far og mor, opphevet, og slik blir den gjennomførte etisk relativismen opphøyet til en norm.

Ingen samlivsform eller seksuell atferd skal anses som bedre enn andre. I praksis kjemper FRI for en dekonstruksjon av «normalfamilien» og endring av innholdet i foreldreskapet, slik dette f,eks er beskrevet i FN`s  barnekonvensjon , og trolig vil retten til eggdonasjon være en av de sakene som blir viet sterkere fokus de kommende årene.

I praksis er Pride derfor først og fremst en politisk markering av LHBT bevegelsens verdier. Men , med kunnskapen om FRI`s agenda  er derfor både klokt å modig å  gjøre som Ropstad , nemlig å avstå fra deltagelse i Pride – FRI`s fremste offentlige markering.

Å bagatellisere FRI`s tunge skygge og radikale kjønnsideologi over arrangementet, slik Nyhus gjør, er trist å registrere.

Ropstad har derfor gjort som Sadrak, Mesak og Abed-Nego – de ville være pliktoppfyllende tjenestemenn for Nebudkanesar og var ikke preget av spesiell opprørstrang.

De ville bare ikke bøye seg for avgudsbildet.

Ropstad kan derfor fortsatt, og med frimodighet, takke høflig nei til Pride , uten at han av den grunn sier nei til kjærlighet, sunt mangfold og toleranse.

Avvisningen av en forvirrende og ødeleggende kjønnsideologi, uten moralsk og sosial bærekraft for individ og samfunn derimot - det bør han også i fortsettelsen takke nei til.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt