Nesten like utopisk

Tenk om alle mennesker fikk oppfylt sine menneskerettigheter; ingen tortur, ingen politiske fanger, ingen grunn til å frykte­ forfølgelse, ingen sult, ingen rasistisk diskriminering, ingen krenkelse av menneskeverdet – for en skjønn visjon!

Visjoner og håndverk. 

Verdenserklæringen er et resultat av fantastiske humanitære visjoner og et solid diplomatisk håndverk. Den ble vedtatt i FNs generalforsamling 10.12.1948. Den er ­basert på ideen om grunnleggende menneskeverd og likeverd mellom alle mennesker uavhengig av kjønn, legning, farge og fasong og av om man er lek eller lærd, rik eller fattig.

Visjonen er dessverre like ­aktuell og nesten like utopisk nå som før. Virkeligheten når ikke opp til idealene, men det ­betyr ikke at idealene er uvesentlige. Menneskerettighetene gir et språk som den lille mann og kvinne kan bruke mot statens og andre makthaveres overtramp. Sammen med demokrati og rettsstatsprinsipper, beskriver menneskerettighetene grunnleggende forutsetninger for gode, verdige liv og fredelige, politisk stabile samfunn.

Stor betydning. 

Hvorfor har menneskerettighetene så stor betydning?

Upopulære minoriteter får et redskap til å forsvare seg

Menneskerettighetene gir myndigheter, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner etiske­ prinsipper å handle ut fra når vanskelige situasjoner oppstår, og et vern mot overtramp og maktmisbruk

De gir oss normer og verdier som vi kan stå sammen om, og som forsvares og begrunnes på tvers av religiøs, politisk og ­nasjonal tilhørighet

Menneskerettigheter er et ideal alle stater hevder de strekker seg etter

De er diplomatiske redskap i internasjonale relasjoner

Verdenserklæringen er basis for FNs arbeid. Alle medlemsland i FN har sluttet seg til verdenserklæringen. FN driver et rapporteringssystem som holder myndighetene i medlemslandene ansvarlige. Her spiller sivilsamfunnet en avgjørende rolle for å holde politikere og styresmaktene ansvarlige for brudd.

Det er først og fremst statene som har plikt til å sikre innbyggernes menneskerettigheter, men rettighetene må forsvares nedenfra, av folk flest. Mange stater har gjort store fremskritt, for eksempel fra diskriminerende lover mot kvinner og minoriteter til anti-diskriminerings­lover og lik rett for loven.

Truet på livet. 

Når det gjelder rett til utdanning, rett til nødvendig helsehjelp og kvinners rettigheter kan vi se store fremskritt de siste 70 år, mens når det gjelder overvåking, forfølgelse og flukt har situasjonen forverret seg sterkt. Ifølge FNs høykommissariat for flyktninger UNHCR lever 25,4 millioner på flukt (85 prosent av dem i utviklingsland), og mange menneskerettighetsforsvarere, skribenter, journalister, studenter og akademikere blir truet på livet ulike steder i verden.

Også Norge har gjort fremskritt. Med den nye Likestillings- og diskrimineringsloven som trådde i kraft ved årsskiftet i fjor, har norske innbyggere fått en norsk lov i samsvar med Rasediskrimineringskonvensjonen av 1965. Den gjør det mulig å stille arbeidsgivere og myndigheter til ansvar for usaklig diskriminering, uavhengig av diskrimineringens årsak og hensikt.

Diskrimineringsloven gir også et lavterskeltilbud for å ta opp mistanke om diskriminering i Diskrimineringsnemda. Et annet eksempel er Vergemålsloven som tidligere ble brukt til å umyndiggjøre demente og andre med nedsatt psykisk funksjonsevne. Dagens lov begrenser en verges rett til å ta beslutninger mot den andres vilje.

Feil retning. 

Forbudet mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning, vedtatt i fjor, er imidlertid en endring som etter mitt syn går i feil retning. Det rammer en liten og marginalisert gruppe, kvinner med nikab. Det begrenser deres rett til å kle seg i samsvar med deres tro. Forbudet er særlig problematisk dersom noen av kvinnene ikke bærer nikaben frivillig fordi det begrenser deres mulighet til utdanning.

I den fremtiden vi ser konturene av, der endringene skjer stadig raskere, er det viktig å utdanne folk med et etisk motstandskraft og vurderingsevne. Derfor er det viktigere enn noen gang med kunnskap om hvordan menneskerettighetsregimet fungerer.