Verdidebatt

Rabbiner Joav Melchior i Fra Sidelinjen - Tenn lys!

I en artikkel i VL i desember, skriver Joav Melchior om den jødiske lysfesten Hanukka. "Lyset vi feirer i Hanukka er strålingen fra en åpen, selvstendig og kritisk tankegang som fikk blomstre i jødedommen - og som blomstrer den dag i dag..........Jødedommen har helliggjort tora-studiene, som betyr å streve etter kunnskap med et åpent sinn". Men bruker han dette i sin kritikk av filmen Tårnet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg synes det var interessant å få et lite innblikk i jødenes Hanukka-fest og bakgrunnen for den.

Videre skriver Melchior: "I dag er imperativet det samme. Vi må ivareta en åpen og kritisk samtale - der ingenting er ferdigdebattert og alt utsettes for et kritisk lys. Dette er det motsatte av propaganda, der alle svar og alle historier er ferdig filetert".

Deretter tar Melchior for seg debatten om Midt-Østen. At jøder har empati med lidelsene til sine brødre i Israel, og at de fleste jøder har empati med araberne og deres lidelser i kampen for frihet og trygghet. At det er komplisert og at jødiske ledere i Norge uttaler seg i media når de opplever at debatten sklir ut, med fare for å fremme antisemittisme.

Her savner jeg Melchior åpne og kritiske sinn. Ikke minst en analyse av hvorfor situasjonen er som den er. Melchior vet sikkert at sionistene startet med å fordrive palestinerne (arabere) allerede fra begynnelsen av 1900-tallet? Ved oppkjøp av store jordeiendommer fra arabiske landeiere bosatt i utlandet. Finansiert bl.a franske grev Rotschild. Palestinske landarbeidere ble erstattet av jødiske immigranter. Ved opprettelsen av staten Israel ble 750.000 palestinere fordrevet. De flyktet fordi de ble jaget. Og de kjente til Deir Yassin massakren, utført av sionister, før opprettelsen av Israel. Formålet med massakren var åpenbart å få palestinerne til å flykte. De flyktet ikke på oppfordring fra arabiske ledere, slik Melchior påstår i en artikkel av Arne Guttormsen om filmen Tårnet, 3. jan.

Jeg har ikke sett filmen Tårnet, som Melchior kritiserer for "å skape emosjonelt engasjement - men uten den nødvendige kritiske refleksjon". Jeg undres hva Melchior mener med det. Tvert om mener jeg det er strålende at det skapes emosjonelt engasjement for de palestinske flyktningene. Det er nødvendig for å sette press på staten Israel.

Melchior undres på hva reaksjonene ville blitt dersom det var laget en film om overlevende etter massakren på jøder i Hebron 1929. Jeg vet ikke, men jeg vet at Israelsk propaganda i alt for stor grad passerer fullstendig ukritisk i norske medier. Jeg er selv flasket opp med det fra barndommen. Det var først etter å ha bodd 3 mnd på Vestbredden at jeg kunne avdekke løgnene, basert på egne opplevelser. Israel er okkupant og undertrykker.

Jeg er oppriktig glad for alle de jøder som er sterke kritikere av staten Israel. Enkeltpersoner som Miko Peled, historiker Ilan Pappe og alle som lar seg høre gjennom B'tselem, Jewish Voice for Peace, Rabbies for Peace.........men jeg savner kritiske stemmer fra norske jøder.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt