I svenske Aftonbladet 20. desember 1843 skrev den svenske forfatteren og feministen Fredrika Bremer oppropet Till Sverges Qvinnor. 21. mars året etter sto teksten på trykk i den norske avisen Den Constitutionelle. Bremer oppfordret kvinner til å engasjere seg i samfunnet, og det er ingen tilfeldighet at originalteksten sto på trykk så nært opp til jul som den gjorde.
Takket være Nasjonalbibliotekets database Bokhylla.no, et digitalt skattekammer for kulturarven vår, er potensialet for å oppdage spennende tekster enormt. Slik er Bremers tekst i seg selv en gave. Fredrika Bremer kobler sin oppfordring til Sveriges kvinner om å engasjere seg i samfunnet direkte til julebudskapet. Det er verken første eller siste gang kvinner og veldedighet knyttes sammen.
I hver Qvindes Bryst.
Spesielt for Bremers opprop er at det kommer fra en kvinne, i en tid der få kvinner var en del av den offentlige sfære. Og hun går langt i å definere kvinnelighet og i å argumentere for sitt syn ved å legge til grunn en feministisk-teologisk lesning av det bibelske julebudskapet. La oss se hvordan hun definerer den kvinnelige natur, og hvordan hun kobler det til sin visjon for arbeid for vanskeligstilte barn:
«Det Moderlige er det Qvindelige; det lever i hver Qvindes Bryst. Denne mystiske Puls, dette inderste Hjerte i Livet maa udvide sig, maa banke, ei blot for Mennesket men for Menneskeheden, maa i Kjærlighed omfatte ei blot Familien, men Fædrelandet. Dette Moderlige maa føle sig kaldet til Vogterske saavel af det større som av det mindre Hjem, av den private som av den almene Sædelighed maa ville virke derfor qvindeligt, moderligt.»
Identifisering av det kvinnelige med det moderlige vil for mange av oss nå smake gammeldags. Uavhengig av hvordan vi måtte reagere på Bremers posisjon i dag, har vi her å gjøre med et engasjert og modig menneske som ville bidra til bevisstgjøring hos kvinner om at de trengs i samfunnet. I en tid der myndighet for kvinner var et kontroversielt tema, var Bremers opprop progressivt.
Udløst Qvinden.
Da Bremer selv var en overbevist kristen og den kristne lære rådet som autoritet når det gjaldt moral og sedelighet, er det ikke rart at det er nettopp til Bibelen hun går for å befeste sin posisjon:
«Nu er det Juul! Nu er det den Tid, da et Barn blev os født (…) Dette Barn kaldte en jordisk Qvinde Moder. Han har dermed helliget det Moderlige paa Jorden (…) Han har udløst Qvinden af en Slavestand eller Fornedrelse paa jorden, og opreist hende til hendes oprindelige Standpunet i Skaberens Tanke.»
Bremer finner altså i julebudskapet selve gnisten til at kvinnen bør være fri, til at en slavetilstand ikke er hva Gud har tiltenkt henne. Hun finner der også inspirasjonen til hvordan det kvinnelige, altså det moderlige, bør virke i sam- funnet:
«Nu er det Juul – Glædens og Gavernes Tid, den Tid, da alle Mødre gaar hen for at fornøie sine Børn til Minde om det Barn, som ved sin Fødsel lagdes i en Krybbe og blev Verdens Velgjører. Dette er skjønt: men endnu skjønnere kunde hans Fødselsfest feires. Om alle Qvinder forenede sig, for at redde for ham, for at føre til ham, de vanrøgtede, de forvildede Børn paa jorden, sandelig, intet skjønnere Offer er bleven nedlagt paa Gudebarnets Vugge, og i Himlen skulde hans Hjerte frydes derover!»
Helliger det kvinnelige.
Det er ikke rent sjelden vi hører budskapet om at julen er en tid for å tenke ekstra over hvordan vi behandler hverandre. I takknemlighet mente Fredrika Bremer at kvinner skulle la julebudskapet inspirere dem til å stille opp for de svakerestilte i samfunnet. For Bremer er hennes lesning av Gud som helliger det kvinnelige, vesentlig. Både begrunnelsen og oppfordringen, utelukkende til kvinner, vil lyde fjernt for oss i dag. Men Bokhylla.no gir oss i alle fall unike muligheter til å oppdage tekster som kan fortelle oss noe om hvordan vi er blitt de vi er blitt.
Fredrika Bremer var en forkjemper for myndighet for kvinner. Kanskje traff hun en nerve ved å koble filosofien sin om kvinnens bestemmelse til julebudskapet, ved å koble oppropet sitt om å få kvinnene ut i offentligheten til julen.