Stemmerett for 6-åringer?

Professor David Runciman ved Cambridge University har nylig foreslått å senke stemmerettsalderen for briter til seks år.

Runciman tar utgangspunkt i skepsisen mot demokrati, som han beskriver som motstand mot tre grupper som man ikke kunne la styre. Man kunne ikke la de fattige styre. Man kunne ikke la de uopplyste styre. Og man kunne ikke la de unge styre.

Ifølge Runciman var denne motstanden bakgrunnen for at man innførte representativt demokrati istedenfor direkte demokrati. Med representantivt demokrati har ikke de uopplyste valgt uopplyste representanter, de fattige valgt fattige representanter eller de unge valgt unge representanter, anfører professor Runciman. Representantene har vært velutdannede og velstående og hatt forholdsvis høy alder, sier han videre. Utvidelsen av stemmeretten har ikke endret på dette, fortsetter Cambridge-professoren i argumentasjonen.

Videre er velgermassen blitt mer som representantene. Folket har fått mer utdannelse. Folket er blitt mer velstående. Velgermassen er blitt eldre.

Virkelig fattige er i mindretall nå til dags i vestlige demokratier, i motsetning til slik det beskrives i antikkens demokratikritikk. I de vestlige demokratier er det samsvar mellom velgermassen og representantene på dette punktet, ifølge Runciman. Antikkens demokratikritikkelement angående de fattige er altså ikke lenger relevant. Dét kan nok være riktig i ren bokstavelig forstand, men den kan fortsatt ha relevans i form av parallelle anvendelser av denne kritikken. Politikken er et redskap for omfordeling mellom ulike inntekts- og formuesgrupper, og vi har mange som får sitt levebrød gjennom lønn eller annen utdeling fra statskassen.

De lavt utdannede har flertall i velgermassen, men velger representanter som er velutdannet. De kan imidlertid velge å velge sine egne, for de er i flertall.

De unge har imidlertid ikke denne muligheten, for de er underrepresentert i velgermassen som følge av at stemmerettsalderen er såpass høy som 18, argumenterer professor Runciman.

Professoren mener det ikke er noen grunn til å frykte at de unge vil velge unge, for erfaring tilsier at den antikke demokratikritikks fryktede grupper ikke velger sine egne.

At disse gruppene ikke velger sine egne, stemmer nok i hovedsak når det gjelder ren grupperepresentasjon. Men politikken kan også påvirkes av hvem som utgjør velgermassen, selvom det ikke påvirker den demografiske sammensetningen av akkurat representantene. Dessuten har forsøk med stemmerett til 16- og 17-åringer i Norge vist at yngre representanter velges.

Den amerikanske jusprofessor og sovjetavhopper Ilya Somin har påpekt at mye av argumentasjonen mot å senke stemmerettsalderen også kan brukes mot stemmerett til flere personer over den gjeldende stemmerettsalder.

Problemet er at mye av argumentasjonen går ut på erfaring, kunnskap og modenhet, karaktertrekk som utenfor aldersgrensedebatten ikke er akseptert grunnlag for stemmerett, for den rådende stemmerettsideologi er at stemmeretten er absolutt, ikke basert på slike kriterier som nettopp erfaring, kunnskap og modenhet.

I et slikt intellektuelt miljø er klamringen til at myndighetsalder og stemmerettsalder bør være lik kanskje det sterkeste kortet tilhengerne av å bevare dagens stemmerettsalder har. Så snart stemmerettsalderen mister koblingen sin til myndighetsalderen, forsvinner et anker. Og erfaring, kunnskap og modenhet står svakt alene akkurat på grunn av den svake aksepten for dette som begrunnelse for stemmerett generelt.

Men la oss se på motstanden mot å senke stemmerettsalderen. Er ikke denne nettopp i stor grad basert på at den manglende erfaring, kunnskap og modenhet som det er en tendens til at man har mer (altså mangel) av jo yngre man er? Mange er motstandere av å senke stemmerettsalderen til 16. Motstanden øker ytterligere når det er snakk om videre senkning av stemmerettsalderen.

Denne motstanden viser at erfaring, kunnskap og modenhet er relevant, og slike karaktertrekk er noe vi burde begynne å snakke mye mer om når det gjelder stemmegivning.

Det vil være absurd å senke stemmerettsalderen til seks år. Men kanskje er det det som skal til for at vi skal forstå at vi allerede for lengst har gått for langt? Kanskje det er dette som skal til for at vi skal skjønne at vi på nytt bør stille krav?

Eller vi kan forstå det med én gang og sette stemmerettsalderen opp til 25.

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?.