Tor Berger Jørgensen

62

Den radikale folkekirka

Bakkevig og Kristiansen advarer mot «aktivistkirka». Men hvem avgjør hva som er «aktivisme»?­

Publisert: 11. des 2018  /  529 visninger.

‘Soga om den radikale folkekyrkja’ kaller Knut Ødegård boka til Trond Bakkevig og Tomm Kristiansen, Da Gud skiftet mening.

Ødegård hadde ventet seg noe mer enn «et slags festskrift» for seierherrene i radikaliseringen av Den norske kirke. La gå, men det er vel memoarsjangerens fortrinn at den velger sitt eget ståsted. For egen del tilhører jeg de «radikale elementa», som ifølge Ødegård overtok kirka etter 1968. Jeg synes Bakkevig/Kristiansen har fått med seg mange viktige og artige poeng i sitt «festskrift». De beskriver et bredt og sammensatt tidsskifte i Den norske kirkes historie, som dreier seg om mye mer enn sosialetikk og kirkas politiske engasjement. Det dreier seg om et viktig paradigmeskifte i kirkas totale kulturelle uttrykk og nærvær i samfunnet.

Naivt svermeri. 

«Festskriftet» har sine mangler. Det har for eksempel vært påpekt at kvinnerevolusjonen i Den norske kirke ikke kommer tyde-
lig nok fram. Det er jeg enig i. For egen del savner jeg dessuten mer om miljø­- og klimaspørsmål. «Soga» starter bra med Alta-aksjonen i 1978. Men så blir historiefortellingen distansert og kritisk. Frank Aarebrot blir gjort til et sannhetsvitne når han på veg til klimamøtet i København, kalte kirkas engasjement «naivt svermeri, uten innsikt og uten mandat fra Vårherre». Senere har han beklaget dette – etter å ha lest om kirkas rolle under krigen. Samfunnet trenger stemmer som tør å tale makta imot, uansett hvor umusikalsk det kan lyde.

Det er som om radikalerne Bakkevig/Kristiansen har lukket igjen den døra som ble åpnet i 1968. Nå advarer de mot «aktivistkirka». Hvem avgjør hva som er «aktivisme»? Kommer ikke det an på eget ståsted? Er det ikke nettopp det de skriver om i kapitlet om «å lese Bibelen nedenfra»? Men det ser ut som de har glemt det. Impulsene fra frigjøringsteologien i Latin-Amerika ender nærmest opp i en norsk oversettelse av en argentinsk håpstango. Men ingen ting om utfordringer i det norske samfunnet.

Mye halloi. 

Bakkevig/Kristiansen knytter aktivismen til eksempler som oljeboring i Lofoten, norsk transportplan og økte skatter. Det er saker mitt navn er blitt knyttet til i det offentlige rom. For meg har det å skjerme Lofoten og Vesterålen fått viktige impulser fra møte med lokale fiskere og miljøaktivister. Transportplanen handler om sikkerhet på og langs vegene våre. Det har vært en konsekvens av pastorale møter med ofrene for trafikkulykker. Viljen til å betale mer skatt, ble det mye halloi av. For meg henger det sammen med den ubehagelige utviklingen av et «forskjells-Norge». Fokus på rikdom og grådighet, på rettferdighet og likhet, er et grunnleggende bibelsk anliggende. Bakkevig/Kristiansen vier det overraskende lite oppmerksomhet. Når politikere nå sier at velferdssamfunnet blir overbelastet, utfordrer det til fornyet engasjement for å gjenskape visjonen om det solidariske samfunnet. Der de som har mye også er villige til å yte mer. Det dreier seg også om min skatteseddel.

Tegn i verden. 

Når kirka står nær sårbare mennesker eller det sårbare skaperverket, er det vanskelig å unngå å bli en aktør. Det dreier seg ikke om å være profet, men om å være et medmenneske. Det vil kunne skape konflikt og utfordre fellesskapet i kirka­. Men er det ikke nettopp i denne erkjennelsen­ at kirka kan bli et tegn i verden? At den tåler åpen, direkte og ærlig uenighet­ som bygger på en felles respekt for at andre kan se virkeligheten på en annen måte og samtidig erkjenne at vi alle er avhengig av Guds nåde i Jesus Kristus og bærer en felles visjon om en ny virkelighet der Kristus skal være alt i alle. Folkekirkas framtid er avhengig av dens mot til å være radikal.

2 liker  
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

"Radikal"

Publisert nesten 3 år siden

Takk for innlegg. "Radikal" kjem av "radix", "rot". Så radikal må kyrkja vere - men då i djup kontakt med sine røter. Eg vil vel seie at noko av det mest radikale kyrkja kan gjere i vår tid, er å halde fast ved sunne og livsfremjande tradisjonar og kulturar. 

3 liker  
Kommentar #2

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Har vi bruk for en politisk "Folkekirke"?

Publisert nesten 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Nå advarer de mot «aktivistkirka». Hvem avgjør hva som er «aktivisme»? Kommer ikke det an på eget ståsted?

Det er et godt spørsmål i dag -  og i tiden som kommer.

At politiske aktivister trekker med seg politikken inn i Kirken nå vil i beste fall dele menigheten - i verste fall blir det veldig få igjen i "Folkekirken" - om man tolker Kirkens politiske ståsted riktig.

Om vi ser på det som hender i Frankrike nå , hvor de som endelig står opp - og protesterer har 80 prosent av befolkningen ( populister?) i ryggen og politi og brannvesen viser tegn til å støtte de som demonstrerer fremfor å beskytte regimet som står for vanstyre av landet.

Årsakene og omfanget dreier seg om langt mer enn bensinpriser og økte avgifter på alt. 

En franskmann sier at de som fremdeles er i produktivt arbeide er vitne til at landet oversvømmes med immigranter , når man kommer hjem fra arbeidet som finansierer alt - så åpner man avisen og leser at man må betale ennå mer i skatter og avgifter.

Det finnes i dag eldre franskmenn som lever under fattigdomsgrensen i EU. Og de som bygget opp landet med produktivt arbeide lurer på hvor alle skattepengene tar veien.

   https://www.youtube.com/watch?v=IfXliw3lhRY

Spørsmålet er om dette vil spre seg innen EU? Hvor står "Folkekirken" og dens politiske eksperter i denne saken?

I den amerikanske grunnloven er det nedfelt at GUD har gitt folket retten til å leve i frihet med Bibelen som bruksanvisning - og ikke "menneskerettigheter" produsert av politiske anstalter som er tilpasset regimer og politiske behov for fri maktutøvelse. 

Vi vet også at Kirkens ledelse er veldig positive til ukontrollert masseinnvandring , de som oppholder seg ulovlig i landet tilbys "kirkeasyl" osv.

De kunne være interessant å vite hvordan Kirken stiller seg til nyordningas nye juss : forslaget kommer om å gjøre kritikk av innvandring og innvandringspolitikk til en kriminell handling- det skal sortere under "hate speech" - og fremstille ukontrollert masseinnvandring som en "menneskerett"-ingen tvil om hvem som definerer hva. Det gjør EU`s kommissærer og deres hjelpere.

Det skulle stoppe kritikken ganske effektivt? "Folkekirken" - uten folket - er med her , regner man med ?

Forslag kan fort bli virkelighet , da blir det som i det gamle Sovjet. Det er et mysterium hvorfor Erna Solbergs regjering går inn for dette.

 https://yournz.org/2018/12/01/the-criticism-of-migration-will-be-a-criminal-offense/

Midt oppe i dette bør kanskje "Folkekirken" vurdere om man bør la politikken ligge og bruke Kirken til det den er tiltenkt - så langt DET lar seg gjøre? 

6 liker  
Kommentar #3

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
For egen del tilhører jeg de «radikale elementa», som ifølge Ødegård overtok kirka etter 1968.

Objektivt sett er fakta at medlemstallene ( den prosentvise andelen av befolkningen) i den tidligere statskirken faller og faller , likeså dåpstall og konfirmasjonstallene.

I 1970 var ca 94 % av befolkningen medlemmer i statskirken. De siste tallene fra SSB tyder på et fall til omkring 70% for 2018 . M.a o fortsatt svært mange, men også med en betydelig nedgang.

Tidsmessig er denne nedgangen i stor grad sammenfallende med den radikale eller progressive "æraen" som Berger Jørgensen  viser til.  

På generelt grunnlag, og med få unntak, globalt sett, vil det være riktig å si at de kirkesamfunn som tydelig avviser likekjønnet vigsel og som like tydelig fastholder at livet har to utganger, som er abortrestriktive og som ikke vigsler kvinner til prest eller biskop ofte har fremgang eller stabile medlemstall.

Blant disse finner man Den katolske  kirke (verdens største), de ulike Pinsekirkene (verdens nest største og raskest voksende) , et uttall av andre kirkesamfunn, store og små, på alle kontinenter.

Men de er selvsagt ikke radikale eller progressive i herrenes Berger Jørgensens , Kristiansens og Bakkevigs verden slik jeg forstå deres egen definisjon.

  

5 liker  
Kommentar #4

Daniel Krussand

37 innlegg  2002 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Tor Berger Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Når kirka står nær sårbare mennesker eller det sårbare skaperverket, er det vanskelig å unngå å bli en aktør. Det dreier seg ikke om å være profet, men om å være et medmenneske. Det vil kunne skape konflikt og utfordre fellesskapet i kirka­.

Nettopp, sårbare mennesker trenger ikke en politisk Kirke.  En aktør i menigheten gir åndelig oppmuntring, intet annet.

«og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre! Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander sig inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører. Men om nogen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte. Den bonde som arbeider, bør først nyte fruktene. Forstå det jeg sier! for Herren skal gi dig forstand på alt.»
‭‭2 Timoteus‬ ‭2:2-7‬ ‭

Kirken strider ikke på den rette måten!  Bli politiker om du vil virke politisk.

2 liker  
Kommentar #5

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Apropos medlemsprosent i Den norske kirke

Publisert nesten 3 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
De siste tallene fra SSB tyder på et fall til omkring 70% for 2018 .

De siste tallene som er tilgjengelig gjelder 2017. 

I følge SSB var 70,6 prosent av befolkningen medlemmer eller tilhørige i Den norske kirke ved årsskiftet 2017/2018. Tilhørige er udøpte barn (inntil 18 år) av kirkemedlemmer. Dersom en kun regner døpte, - og dåp er medlemskriteriet, var medlemsprosenten 68. 

Dersom utviklingen fortsetter slik den har gjort siste tiåret og vel så det, kan vi regne med at rundt 67 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke ved årsskiftet 2018/2019.

1 liker  
Kommentar #6

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Statistikk og prosentregning.

Publisert nesten 3 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.

De siste tallene som er tilgjengelig gjelder 2017. 

I følge SSB var 70,6 prosent av befolkningen medlemmer eller tilhørige i Den norske kirke ved årsskiftet 2017/2018. Tilhørige er udøpte barn (inntil 18 år) av kirkemedlemmer. Dersom en kun regner døpte, - og dåp er medlemskriteriet, var medlemsprosenten 68. 

Tar statistikken hensyn til at det var mindre mennesker i Norge i 1970 med 94% medlemskap -  mot 70.6% med dagens befolkning - medlemmer/tilhørige ? 

94 prosent medlemskap i 1970 er omtrent så høy andel som det er teoretisk mulig å få til. 

1 liker  
Kommentar #7

Daniel Krussand

37 innlegg  2002 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Dersom en kun regner døpte, - og dåp er medlemskriteriet, var medlemsprosenten 68. 

Når vi da vet at spedbarnsdåp ikke er «å bli en gren på vintreet», må vi være enige i at «festskriftet» har sine mangler - ja. 

Dåpstall er fullstendig likegyldig.


2 liker  
Kommentar #8

Daniel Hisdal

60 innlegg  2194 kommentarer

Tja

Publisert nesten 3 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

På generelt grunnlag, og med få unntak, globalt sett, vil det være riktig å si at de kirkesamfunn som tydelig avviser likekjønnet vigsel og som like tydelig fastholder at livet har to utganger, som er abortrestriktive og som ikke vigsler kvinner til prest eller biskop ofte har fremgang eller stabile medlemstall.

Blant disse finner man Den katolske  kirke

Paven, som jo er denne kirkens høyeste leder, er jo ganske liberal mtp homofil vigsel.

1 liker  
Kommentar #9

Tor Berger Jørgensen

62 innlegg  203 kommentarer

Hva betyr det å være radikal?

Publisert nesten 3 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Takk for innlegg. "Radikal" kjem av "radix", "rot". Så radikal må kyrkja vere - men då i djup kontakt med sine røter. Eg vil vel seie at noko av det mest radikale kyrkja kan gjere i vår tid, er å halde fast ved sunne og livsfremjande tradisjonar og kulturar. 

Takk Hallvard Jørgensen for påminnelsen om at ordet  "radikal" kommer av ordet rot (radix på latin). Det spennende og spenningsfylt er selvsagt hva det vil si for kirka å "halde fast ved sunne og livsfremjande tradisjoner og kulturar", i "djup kontakt med sine røter". -  For min del betyr det først og fremst en grunnleggende tilslutning til Jesus. Troen på han som min og verdens frelser har gitt livet mitt retning og mening innenfor rammen av den verdensvide kirke med forskjellige lokale uttrykk. Alt fra små og tydelige minoritetsmenigheter i Japan til åpne folkekirkemenigheter i Norge. Jesus framstår samtidig som et forbilde og et ideal på hvordan vi skal møte medmennesker med kjærlighet og omsorg. Jeg oppfatter dine ord "sunne og livsfremjande" som et uttrykk for det samme. Utmyntingen av dette i praktisk medmenneskelighet vil variere fra tid til tid og fra person til person avhengig av både indre og ytre forutsetninger og sammenhenger. Og uansett vil det reflektere og reflekteres i større og mindre grad i det menighetsfellesskapet og i det samfunnet den enkelte er en del av. De praktiske og politiske spenningene som måtte komme ut av dette, mener jeg det kristne fellesskapet på en helt spesiell måte har forutsetninger for å kunne være åpne om fordi vi alle må erkjenne at vi forstår "stykkevis" og at vi alle er avhengige av Guds nåde. For meg dreier dette seg om "sunne og livsfremnjande" tradisjoner. - Dette ble kanskje litt ullent, og kanskje litt utenfor det du tenkte på. Men jeg hører gjerne noen kloke ord om hva du for din del mener med "sunne og livsfremjande" tradisjoner og kulturer.   

Kommentar #10

Tor Berger Jørgensen

62 innlegg  203 kommentarer

Kirken og ukontrollert masseinnvandring

Publisert nesten 3 år siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.
Vi vet også at Kirkens ledelse er veldig positive til ukontrollert masseinnvandring , de som oppholder seg ulovlig i landet tilbys "kirkeasyl" osv.

Carl Wilhelm Leo, når du påstår at "Kirkens ledelse er veldig positiv til ukontrollert masseinnvandring", blir jeg nysgjerrig. Har du noen sitater eller henvisninger? Jeg kjenner ingen som har en slik posisjon. - Når det gjelder kirkeasyl, er det ikke et kirkelig tilbud. Det er ingen ordning. Det er ikke et politisk virkemiddel. Noen menigheter har kommet i den vanskelig situasjon at noen som ikke har oppholdstillatelse, men venter på at saken skal få ny behandling/skal til behandling i rettsvesenet i sin fortvilelse har gått inn i en kirke og nektet å forlate kirken. I en slik stresset situasjon er det godt at politiet respekterer kirkerommet. Det er så langt jeg kjenner til bare et par slike situasjoner i landet vårt i dag. Så slik sett er det ikke et stort problem.  Hadde våre myndigheter tillatt at de som venter på avsluttende behandling av saken sin kunne bli værende i Norge, hadde vi ikke hatt noen kirkeasylsak.


Kommentar #11

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Vist svar

Publisert nesten 3 år siden

Ja, eg oppfattar svaret ditt som vist. Det å vere "ullen" og uttale seg med forbehold kan jo i mange tilfelle vere uttrykk for erfaring og visdom; eller nettopp ei erkjenning, som du seier, av at vi ser "stykkevis". 

Mitt "anliggende", for berre kort å utdjupe dette, har bakgrunn i dei spenningane som vi ser i vesten for tida. Eg meiner - ein kan tale for feminisme, homofil frigjering, minoritetsrettar, livssynsfridom o. a. Eg kan forstå, og sympatisere med, mange av grunnane for dette. Ved å gjennomføre dette, får ein visse gevinstar, og ein tek omsyn til enkeltmenneske. 

Ein bør imidlertid også vere klar over potensielle omkostningar og konsekvenser. Det er ei spenning her, ikkje sant. Dersom eins frigjeringskamp, til dømes, medfører at ein sluttar å seie noko om - eller jamvel betraktar det som uetisk å seie noko normativt om - grunnleggjande (vi kan godt seie, normalfordelte, tradisjonelle etc.) kjønnsrollemønster, familiemønster, nasjonalkultur, generell livsvisdom etc., så blir ikkje konsekvensen dermed at "alle er frie og gjer som dei vil, og blir lukkelege". (Dette er faktisk oppfatninga i mykje liberalt-ideologisk tankegods).

Røyndomen fungerer ikkje nett slik, fordi vi menneske er sosio-kulturelle vesen med også ein biologisk natur. Vi treng kultur, tradisjon, fellesskap - og å ta omsyn til våre fundamentale behov som mellom anna er skrivne inn i våre gener - for å ha veltilpassa og oppfylte menneskeliv. 

Så det er noko av dette eg meiner vi i kyrkja bør vere merksame på. Eller, vel, kanskje "høgresida" må vere merksam på å ikkje overkøyre og undertrykke folk på basis av teologi, prinsipp etc., medan "venstresida" må vere merksame på å ikkje kaste på båten det tradisjonelle, naturbundne som faktisk er nødvendig for at livet og samfunnet skal vere godt. 

Ja vel, her tenker eg høgt, om eit stort og komplekst felt. Igjen, takk for responsen!

Kommentar #12

Tor Berger Jørgensen

62 innlegg  203 kommentarer

Hvilke kirker vokser?

Publisert nesten 3 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

På generelt grunnlag, og med få unntak, globalt sett, vil det være riktig å si at de kirkesamfunn som tydelig avviser likekjønnet vigsel og som like tydelig fastholder at livet har to utganger, som er abortrestriktive og som ikke vigsler kvinner til prest eller biskop ofte har fremgang eller stabile medlemstall.

Blant disse finner man Den katolske  kirke (verdens største), de ulike Pinsekirkene (verdens nest største og raskest voksende) , et uttall av andre kirkesamfunn, store og små, på alle kontinenter.

Kirkestatistikk er vanskelig, både når det hvilke tall som legges til grunn og hvilke forklaringer en benytter seg av for å forstå utvikling og endringer. - Det hadde vært interessant om du i en norsk eller for den sakens skyld europeisk sammenheng kunne vist til kirker som har tydelig vekst. Du viser til den katolske kirke. Hvor stor veksten er i denne kirken i Europa er jeg usikker på. - Men kanskje har du noen tall som kan belegge dette?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere